2. verdenskrig i Norge

Selv om det er lenge siden andre verdenskrig herjet i Norge, så har de fleste et eller annet forhold til den krigen. Enten gjennom filmer, dokumentarserier, bøker eller museumsbesøk. I denne artikkelen kan du lære litt om hvorfor Norge ble dratt med inn i krigen og om noen av de viktigste hendelsene gjennom fem krigsår.

Accessibility icon 2. verdenskrig i Norge

Norges verdifulle kystlinje

Norge erklærte seg nøytralt da 2. verdenskrig brøt ut i 1939. Likevel ble nøytraliteten utfordret. Lederen for det politiske partiet Nasjonal Samling (NS), Vidkun Quisling, var redd for at Storbritannia og Sovjetunionen skulle okkupere Norge. Derfor ønsket han hjelp fra Tysklands diktator, Adolf Hitler, for å forhindre dette.

Hitler ønsket ikke umiddelbart å angripe Norge, men så verdien av den lange kystlinjen mot Atlanterhavet. Da kunne han holde England unna Norge og frakte krigsmateriell, soldater og handelsvarer på en tryggere måte.

Noe annet som Tyskland hadde behov for, var jernmalm. Den kom fra Kiruna i Sverige til Narvik i Nord-Norge. Jernmalmen var svært viktig for produksjon av krigsmateriell, både for tyskerne og britene. For å hindre tyskerne i å frakte ut jernmalm fra Narvik, plasserte britene miner i norsk territorialfarvann. Dermed ble tyskerne tvunget ut i internasjonalt farvann der britene kunne stanse dem.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kystlandskap med høye fjell og grå skyer.
Kystlandskap med høye fjell og grå skyer.

Nøytraliteten krenkes

Vinteren 1940 seilte det tyske forsyningsskipet «Altmark» langs kysten av Norge med 300 britiske krigsfanger. Nord for Trondheimsfjorden ble det inspisert av norsk marine, men fangene ble ikke oppdaget. Skipet ankret senere opp i Jøssingfjord i Rogaland, og der ble «Altmark» angrepet av britene. De krevde å få fangene frigitt. I aksjonen mistet sju tyskere livet.

Hitler mente at britene krenket Norges nøytralitet ved å angripe det tyske skipet. Dermed hadde Hitler fått en legitim grunn til å invadere Norge. Landet måtte forsvares mot britene. To dager etter ga Hitler ordre om å planlegge et angrep. Angrepet måtte skje før 15. april, for etter det ble nettene for lyse. Planen var nemlig å angripe om natten uten nasjonalt flagg og tente lanterner på skipene.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Angrepet på Norge

Natt til 9. april 1940 kom krigsskipet «Blücher» og andre mørklagte tyske skip inn i Oslofjorden. Hensikten var å ta Norge på senga. Like før midnatt ble de oppdaget av en norsk patruljebåt, og den avfyrte varselskudd.

«Blücher» hadde 2000 soldater om bord. De skulle settes i land i Oslo og hadde i oppdrag å ta kongen og regjeringen. Ved Oscarsborg festning utenfor Drøbak ble skipet beskutt. Skipet sank, og mange hundre tyske soldater døde.

Senkningen av «Blücher» gjorde at kongen og regjeringen rakk å flykte. De reiste nordover til Hamar, Elverum, Åndalsnes og Molde før de kom til Tromsø. Derfra seilte de med et engelsk krigsskip til England. Tyskerne kom i land med en rekke krav, men Norge nektet å kapitulere uten kamp. Utenriksminister Halvdan Koht sa derfor nei til tyskerne. De ga seg ikke med det og ønsket et personlig møte med kongen. Han sa også nei til tyskernes krav. Ved å si nei til disse kravene, havnet Norge på alliert side i krigen.

Som en følge av dette sendte Storbritannia mange tusen soldater til Norge for å hjelpe til. De var dårlig trent og dårlig utrustet, og de tapte klart mot tyskerne. Etter flere tap og lite tillit, ble den britiske statsminister Neville Chamberlain avsatt. Winston Churchill overtok ministerposten – og han ble helt avgjørende for utfallet av 2. verdenskrig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Tyskernes nederlag

Tyskerne møtte motstand flere steder i Norge, men størst motstand fikk de i Nord-Norge. Der var det kamphandlinger frem til Norge kapitulerte 10. juni. Så langt nord hadde ikke tyskerne rukket å få frem like mange soldater og krigsutstyr. De ble hindret flere steder på vei nordover, og avstandene var store. Nordmenn og allierte hadde derfor et overtak. Tyskerne gikk mot sitt første nederlag etter at krigen startet.

Narvik var viktig for alle parter på grunn av jernmalm fra Sverige. Narvik ble også symbolsk viktig; de allierte viste at tyskerne ikke var uslåelige, og tyskerne viste at de maktet å holde ut mot en tallmessig større motstander.

I løpet av kampene innså tyskerne at jernmalmen i Narvik ikke var avgjørende for dem. De hadde nemlig erobret rike jernmalmgruver i Frankrike. Likevel ønsket ikke de tyske offiserene å overgi seg. I juni trakk britiske og franske tropper seg ut for å fortsette kampene andre steder i Europa, og slaget om Narvik var tapt.

📷  Henrik Mestad spiller rollen som den oppdiktede Major Omberg i filmen «Kampen om Narvik» fra 2022.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kongen i eksil

Den 7. juni reiste kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen fra Norge til England. Der arbeidet de som en eksilregjering, det vil si en regjering utenfor Norge. Fra England kunne de lede motstandskampen i Norge i samarbeid med andre land. Det var viktig at Norges konge og regjering ikke ble styrt av de tyske okkupantene. Hjemme i Norge bestemte det tyskvennlige Nasjonal Samling (NS) at alle andre politiske partier skulle være forbudt. Det ble også forbudt å vise støtte til kongen og regjeringen.

Leder for NS, Vidkun Quisling, mente at kongen og regjeringen var feige. De rømte jo landet midt oppi en stor krise. Han forsøkte å ta over landet i et statskupp, men mange nordmenn og tyskere mislikte hans trang til å styre landet.

Kongefamilien – og særlig kong Haakon – ble et viktig symbol for motstandskampen. Mange hørte på radiotalene hans, og det holdt motet oppe hos mange nordmenn. Det var ulovlig å lytte til radio, men mange gjorde det i hemmelighet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Lærere gjør motstand

De tyske okkupantene og NS ønsket å styre samfunnet og skolene etter deres politiske syn. Mange lærere sa klart og tydelig nei til dette. I løpet av 1941 sluttet mange som lærere og jobbet aktivt i motstandskampen. Mange av disse ble arrestert og satt i fangenskap.

Lærernes motstand betydde mye i kampen mot NS og tyskerne. De stod opp mot okkupantene med fare for eget liv. Lærerstriden bidro til at Quislings plan om nazifisering av skolen, ikke ble noe av. Norges frihetskamp fikk også mye sympati blant de allierte landene.

📷  Disse elleve lærerne ble arrestert og straffet med tvangsarbeid.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

De norske jødene

I 1940 levde det rundt 2100 jøder i Norge. Nazistene så ikke på jødene som mennesker, og de hadde en plan om å utrydde dem. I nazistenes øyne var de en uønsket rase. Derfor ble jødene plaget og trakassert.

For at tyskerne og Nasjonal Samling skulle vite hvem som var jøder, måtte jødene i 1942 få en rød «J» stemplet inn i pass og legitimasjonskort. Stemplingen skulle gjelde for alle som hadde minst tre jødiske besteforeldre. De måtte også fylle ut et skjema med personopplysninger. Slik fikk tyskerne oversikt over jødene i Norge. Planen var at alle jødene skulle arresteres og sendes ut av landet.

Den 26. oktober 1942 ble alle jødiske menn over 15 år arrestert. Det var kun nordmenn som deltok i arrestasjonene. Mange av jødene ble satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg. Som eneste leiren i Norge var alle ansatte norske, og de trakasserte jødene på det groveste.

Jødiske kvinner og barn ble arrestert 25. og 26. november. 529 jøder ble ført ombord på det tyske frakteskipet D/S «Donau» og tatt med ut av landet. Totalt ble 773 jøder sendt bort fra Norge. Bare 35 av dem overlevde.

📷  Norske jøder føres om bord i det tyske skipet D/S «Donau» som lå ved kai i Oslo høsten 1942. Dette bildet er fra filmen «Den største forbrytelsen» fra 2020.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Tungtvannsaksjonen

Tungtvannsaksjonen var flere ulike sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros fabrikk, Vemork, på Rjukan. Aksjonene ble utført av både britiske og norske sabotører, og målet var å hindre at Tyskland fikk tilgang til tungtvann. De trengte tungtvann for å produsere en atombombe. Norsk Hydro var den eneste fabrikken i Europa som produserte tungtvann. Den mest berømte aksjonen i 1943 fikk kodenavnet «Gunnerside». Planen var å sprenge anlegget fra innsiden fremfor å bruke bombefly. Det siste ville sannsynligvis kostet mange sivile menneskeliv.

Seks norske soldater ble plukket ut, og alle brukte britisk uniform for å lure tyskerne. Tyskerne straffet ofte lokalbefolkningen hvis det var norske sabotører som aksjonerte. «Gunnerside» ble gjennomført på bare 30 minutter. Ingen skudd ble løsnet, og sabotørene kom seg unna.

Noen måneder etter var produksjonen i full gang igjen på Vemork, og de allierte bestemte seg for å bombe fabrikken. I november 1943 kom 161 amerikanske fly inn over Rjukan og slapp 711 bomber. De fleste bommet på fabrikken, og 21 sivile ble drept.

Da tyskerne skulle sende hjem flere tønner med tungtvann, brukte de ferge over Tinnsjø. På grunn av dårlig vakthold klarte norske sabotører å plassere bomber under fergedekket. Sabotasjen førte til at ferga eksploderte på vei over sjøen. Eksplosjonen tok livet av 14 sivile nordmenn, og tyskerne mistet mye verdifullt tungtvann. Som en følge av dette flyttet tyskerne hele tungtvannsproduksjonen til Tyskland.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Frigjøring av Finnmark

I løpet av krigen kom det mange tyske soldater til Nord-Norge. Så langt nord hadde Norge grense mot Sovjetunionen (Russland), og det var tyskernes største fiende. Hitlers store mål var å okkupere Sovjetunionen og overta ressursene i det enorme landet. Ikke minst olje som de trengte til drivstoff. Og en av veiene til Sovjetunionen gikk over grensa fra Norge.

Etter flere år med kamper mot russerne, valgte tyskerne å trekke seg ut i 1944. På vei sørover tvangsflyttet de befolkningen og brente ned store deler av Finnmark og Nord-Troms. Dette gjorde de for at russerne ikke skulle finne noe av verdi når de kom over grensen.

Et par uker senere kom de første russerne over grensa til Norge og tok opp jakten på tyskerne. 25. oktober ankom russerne Bjørnevatn i Finnmark, og de ga beskjed til nordmenn som var der, at de nå var frie.

Den røde armé fra Sovjetunionen forlot Nord-Norge etter at freden kom 8. mai 1945.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Freden kom 8. mai 1945

«Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt.» Dette var ordene som ble brukt da freden endelig kom 8. mai 1945. Men det var fortsatt 350 000 tyske soldater i Norge. De overga seg uten mye dramatikk og ble transportert som krigsfanger tilbake til Tyskland.

Etter frigjøringen var folk ute og viftet med norske flagg og feiret friheten. Den 7. juni 1945 kom kong Haakon hjem til Norge. Det var en fest uten like, og kongen kjørte i åpen bil gjennom Oslos gater. Endelig var folk og konge sammen igjen.

📷  Hele kongefamilien på Honnørbrygga i Oslo 7. juni 1945.

Stor innsats fra mange

Det var ikke i Norge de avgjørende slagene sto. Tysklands kapitulasjon ble tvunget frem andre steder. Likevel hadde mange nordmenn bidratt under krigen. Ikke minst på utallige skip som fraktet livsviktige varer til sjøs. På norsk jord bidro titusenvis av kvinner og menn i motstandsarbeidet. Til sammen mistet nesten 12 000 nordmenn livet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Kraglund, Ivar; Kjølås, Harald; Allkunne: tungtvannsaksjonen i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. desember 2021 fra https://snl.no/tungtvannsaksjonen
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Forsvarets museer
    3. Forsvarets museer
    4. Eirik Linder Aspelund / Nordisk Film
    5. Forsvarets museer
    6. Riksarkivet
    7. Karl Erik Brøndbo / Fantefilm
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Forsvarets museer