Fordi Norge var nøytralt, mente Hitler at britene krenket denne nøytraliteten ved å angripe det tyske skipet. Hitler så nå sitt snitt til å kunne skylde på brudd i nøytraliteten, og han mente han hadde fått en legitim grunn til å angripe Norge. To dager etter ga nemlig Hitler ordre om å planlegge et angrep. Angrepet måtte skje før 15. april, for etter det ble nettene for lyse. Planen var nemlig å angripe i nattemørket uten nasjonalt flagg og tente lanterner.

Senkningen av «Blücher» førte til at kongen og regjeringen rakk å flykte. De reiste med tog til Hamar og Elverum, og de hadde viktige møter i Åndalsnes og Molde før de kom til Tromsø. Derfra seilte de med et engelsk krigsskip til England. Tyskerne kom i land med en rekke krav, men Norge nektet å kapitulere uten kamp. Utenriksminister Halvdan Koht sa derfor nei til tyskerne, men de ga seg ikke med det og ønsket et personlig møte med kongen. I det møtet sa kongen også nei til tyskernes krav. Ved å motstille seg tyskernes krav, havnet Norge på alliert side i krigen.

Som en følge av dette sendte Storbritannia mange tusen soldater til Norge for å hjelpe til med å forsvare landet, men de var dårlig trent og dårlig utrustet. Nederlaget ble brutalt, og britene måtte reise hjem etter en fiasko. Etter dette og andre nederlag, samt lite tillit, avsatte den britiske regjeringen statsminister Neville Chamberlain. Winston Churchill overtok som statsminister – og han ble helt avgjørende for utfallet av 2. verdenskrig.

Signalet som lærerne ga, var svært viktig for holdningskampen mot NS og tyskerne. Lærerne stod opp mot okkupantene med fare for eget liv. Lærerstriden bidro til at Quislings plan om nazifisering av skolen, ikke ble noe av. Den resulterte også i økt sympati for den norske frihetskampen blant de allierte og nøytrale land.

📷  Disse elleve lærerne ble arrestert og straffet med tvangsarbeid.

For at tyskerne og Nasjonal Samling skulle vite hvem som var jøder, måtte jødene i 1942 få sine pass og legitimasjonskort stemplet med en rød «J». Initiativet til dette kom fra det tyske sikkerhetspolitiet. Stemplingen skulle gjelde for alle som hadde tre eller flere jødiske besteforeldre, samt alle medlemmer av jødiske menigheter. De måtte også fylle ut et skjema med personopplysninger. Slik fikk tyske og norske NS-myndigheter oversikt over jødene i Norge. Planen var at alle jødene skulle arresteres og sendes ut av landet.

Den 26. oktober 1942 ble alle jødiske menn over 15 år arrestert, og det var kun nordmenn som deltok i arrestasjonene. Mange av jødene ble satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg. Som eneste leiren i Norge var alle vaktmannskaper norske, og de trakasserte jødene på det groveste.

Jødiske kvinner og barn ble arrestert 25. og 26. november. Jødene ble ført om bord i frakteskipet D/S «Donau». Skipet forlot Oslo med 529 jøder. Totalt ble 773 jøder deportert fra Norge. Bare 35 av dem overlevde.

📷  Norske jøder føres om bord i det tyske skipet D/S «Donau» som lå ved kai i Oslo høsten 1942. Dette bildet er fra filmen «Den største forbrytelsen» fra 2020.

Etter flere år med kamper mot russerne, valgte tyskerne i oktober 1944 å trekke seg tilbake fra Finnmark. På vei sørover tvangsflyttet de befolkningen og brente ned store deler av Finnmark og Nord-Troms. Dette gjorde de for at russerne ikke skulle finne noe av verdi når de kom.

Et par uker senere kom de første russerne over grensa til Norge, og de tok opp jakten på tyskerne. 25. oktober ankom russerne Bjørnevatn i Finnmark, og de ga beskjed til nordmenn som var der, at de var frie og kunne heise det norske flagget.

Den røde armé fra Sovjetunionen forlot Nord-Norge etter at freden kom 8. mai 1945.

Etter frigjøringen var folk ute og viftet med norske flagg og feiret friheten. Den 7. juni 1945, på dagen fem år etter at han forlot landet, gikk kong Haakon i land i Oslo. Det var en fest uten like, og kongen kjørte i åpen bil gjennom Oslos gater. Endelig var folk og konge sammen igjen.

📷  Hele kongefamilien på Honnørbrygga i Oslo 7. juni 1945.

Stor innsats hos mange

Det var ikke i Norge de avgjørende slagene sto. Tysklands kapitulasjon ble tvunget frem andre steder. Likevel hadde mange nordmenn bidratt og satt livet på spill. Ikke minst på utallige skip som fraktet livsviktige varer til sjøs. På norsk jord bidro titusenvis av kvinner og menn i det sivile og militære motstandsarbeidet. Til sammen mistet nesten 12 000 nordmenn livet.