Hitler mente at britene krenket nøytraliteten som Norge ønsket. Ved å angripe det tyske skipet, hadde England dratt Norge med i krigen. Hitler bestemte seg for å innta Norge for å forsvare landet mot britene. Angrepet måtte skje før 15. april, for etter det ble nettene for lyse. Planen var nemlig å angripe om natten.

Senkningen av «Blücher» gjorde at kongen og regjeringen rakk å flykte. De reiste nordover til Hamar, Elverum og Molde før de kom til Tromsø. Derfra seilte de med et engelsk krigsskip til England. Tyskerne kom med mange krav, men Norge nektet å gi seg uten kamp. Utenriksminister Halvdan Koht sa derfor nei til tyskerne. Dette godtok ikke tyskerne og ønsket et møte med kongen, men han sa også nei. Dermed ble Norge sett på som fiende av Tyskland.

England sendte mange tusen soldater til Norge for å hjelpe til. De var så dårlig trent at tyskerne knuste dem. Den britiske statsministeren, Neville Chamberlain, fikk mye av skylda. Winston Churchill ble valgt til ny statsminister. Han ble helt avgjørende for utfallet av 2. verdenskrig.

Lærerne stod opp mot NS og tyskerne. Ofte med fare for sitt eget liv. Quisling klarte derfor ikke å styre skolene slik han ønsket. Frihetskampen i Norge fikk mye sympati fra andre land.

📷  Disse elleve lærerne ble arrestert og straffet med tvangsarbeid.

I 1942 måtte norske jøder få en rød «J» stemplet inn i passet og på legitimasjonskort. Stemplingen gjaldt for alle som hadde minst tre jødiske besteforeldre. De måtte også oppgi alle personopplysninger. Slik fikk tyskerne oversikt over jødene i Norge. Planen var nemlig å arrestere dem og sende dem ut av landet.

Den 26. oktober 1942 ble alle jødiske menn over 15 år arrestert. Det var norsk politi som arresterte dem. Mange av jødene ble satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg. Her jobbet det kun norske fangevoktere, og de trakasserte jødene på det groveste.

Jødiske kvinner og barn ble arrestert 25. og 26. november. Med det tyske frakteskipet D/S «Donau» ble 529 jøder ført ut av landet. Totalt ble 773 jøder sendt bort fra Norge. Bare 35 av dem overlevde.

📷  Norske jøder føres om bord i det tyske skipet D/S «Donau» som lå ved kai i Oslo høsten 1942. Dette bildet er fra filmen «Den største forbrytelsen» fra 2020.

Etter flere år med kamper mot russerne, valgte tyskerne å trekke seg ut i 1944. På vei sørover tvang de befolkningen til å flytte og brente ned store deler av Finnmark og Nord-Troms. Dette gjorde de for at russerne ikke skulle finne noe av verdi når de kom over grensen.

Et par uker senere kom de første russerne over grensa til Norge og tok opp jakten på tyskerne. 25. oktober ankom russerne Bjørnevatn sør for Narvik. Endelig var nordmennene i nord fri fra tyskerne.

Sovjetunionen forlot Nord-Norge etter at freden kom 8. mai 1945.

Etter frigjøringen var folk ute og viftet med norske flagg og feiret friheten. Den 7. juni 1945 kom kong Haakon hjem til Norge. Kongen kjørte i åpen bil gjennom Oslos gater. Endelig var folk og konge sammen igjen.

📷  Hele kongefamilien på Honnørbrygga i Oslo 7. juni 1945.

Stor innsats hos mange

Det var ikke Norge som gjorde at tyskerne tapte krigen. De avgjørende slagene sto andre steder. Likevel hadde mange nordmenn bidratt for å slå Tyskland. Ikke minst på utallige skip som fraktet drivstoff og krigsmateriell til sjøs. På norsk jord bidro titusenvis av kvinner og menn i motstandsarbeidet. Til sammen mistet nesten 12 000 nordmenn livet.