2. verdenskrig i Norge

Selv om det er lenge siden andre verdenskrig herjet i Norge, så har de fleste et eller annet forhold til den krigen. Enten gjennom filmer, dokumentarserier, bøker eller museumsbesøk. I denne artikkelen kan du lære litt om hvorfor Norge ble dratt med inn i krigen og om noen av de viktigste hendelsene gjennom fem krigsår.

Accessibility icon 2. verdenskrig i Norge

Norges verdifulle kystlinje

Da 2. verdenskrig brøt ut i 1939 ønsket Norge å være nøytrale. Landet skulle ikke delta i krigen. Likevel var Vidkun Quisling redd for at England skulle okkupere Norge. Han var leder av det politiske partiet Nasjonal Samling (NS). De ønsket hjelp fra Tyskland og Adolf Hitler i kampen mot England.

Hitler ønsket ikke egentlig å angripe Norge. Likevel så han verdien av den lange kystlinjen. Derfra kunne han lettere holde England unna Norge. Samtidig kunne han forsvare sine egne skip som fraktet krigsmateriell og soldater.

Tyskland trengte jern for å produsere våpen. For å lage jern trenger man jernmalm. Dette ble sprengt ut av fjellet i Kiruna i Sverige og fraktet til Narvik i Norge. Både Tyskland og England kjøpte jernmalm fra Norge. Etter at krigen startet, ønsket England å stanse handelen for tyskerne. Dermed plasserte de miner i havet som gjorde det vanskelig for tyske skip å seile inn til Norge.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kystlandskap med høye fjell og grå skyer.
Kystlandskap med høye fjell og grå skyer.

Nøytraliteten krenkes

Vinteren 1940 seilte det tyske skipet «Altmark» langs kysten av Norge. De hadde 300 britiske krigsfanger om bord. Norsk marine sjekket skipet ved Trondheimsfjorden, men fangene ble ikke oppdaget. Skipet ankret senere opp i Jøssingfjord i Rogaland. Der ble «Altmark» angrepet av britene. De krevde å få fangene frigitt. I aksjonen mistet sju tyskere livet.

Hitler mente at britene krenket nøytraliteten som Norge ønsket. Ved å angripe det tyske skipet, hadde England dratt Norge med i krigen. Hitler bestemte seg for å innta Norge for å forsvare landet mot britene. Angrepet måtte skje før 15. april, for etter det ble nettene for lyse. Planen var nemlig å angripe om natten.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Angrepet på Norge

Natt til 9. april 1940 kom krigsskipet «Blücher» og andre tyske skip inn i Oslofjorden. Ytterst i fjorden ble skipene oppdaget av en norsk patruljebåt.

«Blücher» hadde 2000 soldater om bord. De skulle settes i land i Oslo for å ta kongen og regjeringen. Ved Oscarsborg festning utenfor Drøbak ble skipet beskutt. Skipet sank, og mange hundre tyske soldater døde.

Senkningen av «Blücher» gjorde at kongen og regjeringen rakk å flykte. De reiste nordover til Hamar, Elverum og Molde før de kom til Tromsø. Derfra seilte de med et engelsk krigsskip til England. Tyskerne kom med mange krav, men Norge nektet å gi seg uten kamp. Utenriksminister Halvdan Koht sa derfor nei til tyskerne. Dette godtok ikke tyskerne og ønsket et møte med kongen, men han sa også nei. Dermed ble Norge sett på som fiende av Tyskland.

England sendte mange tusen soldater til Norge for å hjelpe til. De var så dårlig trent at tyskerne knuste dem. Den britiske statsministeren, Neville Chamberlain, fikk mye av skylda. Winston Churchill ble valgt til ny statsminister. Han ble helt avgjørende for utfallet av 2. verdenskrig.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Tyskernes nederlag

Tyskerne møtte motstand flere steder i Norge, men aller mest i Nord-Norge. Der var det kamphandlinger frem til Norge overga seg 10. juni. Så langt nord hadde ikke tyskerne like mange soldater. De ble hindret flere steder på vei nordover, og avstandene var store. Nordmenn fikk hjelp av flere allierte land og hadde et overtak. Tyskerne gikk mot sitt første nederlag etter at krigen startet.

Narvik var en viktig by på grunn av jernmalm fra Sverige. Byen ble også et symbol på at tyskerne ikke var helt uslåelige. Likevel vant de mot en tallmessig større motstander.

I løpet av kampene mistet tyskerne interessen for jernmalmen i Narvik. De hadde nemlig erobret rike jernmalmgruver i Frankrike. Likevel ønsket ikke tyskerne å overgi seg. I juni trakk britiske og franske tropper seg ut for å fortsette kampene andre steder i Europa. Da tok tyskerne over byen, og slaget om Narvik var tapt.

📷  Henrik Mestad spiller rollen som den oppdiktede Major Omberg i filmen «Kampen om Narvik» fra 2022.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kongen i eksil

Den 7. juni reiste kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen fra Norge til England. Langt vekk fra tyskerne kunne de arbeide i fred. Vi kaller det å jobbe i eksil – utenfor Norge. Fra England kunne de lede den norske motstanden som skjedde i Norge. Hjemme i Norge ble alle politiske partier forbudt, unntatt det tyskvennlige partiet Nasjonal Samling (NS). Det ble forbudt å vise støtte til kongen og regjeringen.

Leder for NS, Vidkun Quisling, mente at kongen og regjeringen var feige. De sviktet landet ved å flykte. For å ordne opp forsøkte han å ta styringen av landet. Mange nordmenn og tyskere mislikte at Quisling ville styre landet.

Kong Haakon ble et viktig symbol for motstanden i Norge. Han holdt taler på radio for å holde motet oppe hos nordmenn. Det var ulovlig å lytte til radio, men mange gjorde det i hemmelighet.

📷  Kong Haakon besøkte North Weald flyplass utenfor London i 1942.
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Lærere gjør motstand

Tyskerne og NS ønsket å bestemme alt i samfunnet. På skolene skulle det bare jobbe lærere som støttet tyskerne. Derfor var det mange lærere som sluttet i skolen. De ble heller med i motstandskampen. Mange av disse lærerne ble arrestert og satt i fangenskap.

Lærerne stod opp mot NS og tyskerne. Ofte med fare for sitt eget liv. Quisling klarte derfor ikke å styre skolene slik han ønsket. Frihetskampen i Norge fikk mye sympati fra andre land.

📷  Disse elleve lærerne ble arrestert og straffet med tvangsarbeid.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

De norske jødene

I 1940 levde det mer enn 2000 jøder i Norge. Nazistene hatet jødene og gjorde livene deres vanskelig. De så ikke på jødene som mennesker. Allerede i mai 1940 ble mange jøder plaget og arrestert.

I 1942 måtte norske jøder få en rød «J» stemplet inn i passet og på legitimasjonskort. Stemplingen gjaldt for alle som hadde minst tre jødiske besteforeldre. De måtte også oppgi alle personopplysninger. Slik fikk tyskerne oversikt over jødene i Norge. Planen var nemlig å arrestere dem og sende dem ut av landet.

Den 26. oktober 1942 ble alle jødiske menn over 15 år arrestert. Det var norsk politi som arresterte dem. Mange av jødene ble satt i fangenskap på Berg utenfor Tønsberg. Her jobbet det kun norske fangevoktere, og de trakasserte jødene på det groveste.

Jødiske kvinner og barn ble arrestert 25. og 26. november. Med det tyske frakteskipet D/S «Donau» ble 529 jøder ført ut av landet. Totalt ble 773 jøder sendt bort fra Norge. Bare 35 av dem overlevde.

📷  Norske jøder føres om bord i det tyske skipet D/S «Donau» som lå ved kai i Oslo høsten 1942. Dette bildet er fra filmen «Den største forbrytelsen» fra 2020.
Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Tungtvannsaksjonen

Norsk Hydro på Rjukan var eneste fabrikk i Europa som produserte tungtvann. Tyskerne kunne bruke tungtvann til å lage en atombombe – det mest ødeleggende våpenet i verden. Derfor måtte norske og britiske sabotører ødelegge fabrikken. Sabotørene var eksperter på sprengstoff. De var også trent til å ødelegge for tyskerne. Det ble gjort flere forsøk, men i 1943 klarte de å sprenge anlegget. Operasjonen ble kalt «Gunnerside».

Seks norske soldater ble plukket ut til å gjennomføre «Gunnerside». For å lure tyskerne brukte de britiske uniformer. Tyskerne straffet ofte lokalbefolkningen hvis det var norske sabotører som aksjonerte. Aksjonen ble gjennomført på bare 30 minutter. Ingen skudd ble løsnet, og sabotørene kom seg unna.

Noen måneder etter var produksjonen i full gang igjen på Vemork. De allierte bestemte seg for å bombe fabrikken. I november 1943 kom 161 amerikanske fly inn over Rjukan og slapp 711 bomber. De fleste bommet på fabrikken, og 21 sivile ble drept.

Da tyskerne skulle sende hjem tønner med tungtvann, brukte de ferge over Tinnsjø. Før avgang klarte norske motstandsfolk å plassere bomber på ferga. Ferga eksploderte på vei over sjøen og 14 sivile nordmenn ble drept. Tyskerne mistet mye tungtvann og valgte nå å flytte hele produksjonen av tungtvann til Tyskland.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Frigjøringen av Finnmark

I løpet av krigen kom det mange tyske soldater til Nord-Norge. Så langt nord hadde Norge grense mot Sovjetunionen (Russland). Det var tyskernes største fiende. Hitler trengte mye olje til drivstoff, og Sovjetunionen hadde mye av dette. En av veiene for å få tak i dette, gikk over grensa fra Norge.

Etter flere år med kamper mot russerne, valgte tyskerne å trekke seg ut i 1944. På vei sørover tvang de befolkningen til å flytte og brente ned store deler av Finnmark og Nord-Troms. Dette gjorde de for at russerne ikke skulle finne noe av verdi når de kom over grensen.

Et par uker senere kom de første russerne over grensa til Norge og tok opp jakten på tyskerne. 25. oktober ankom russerne Bjørnevatn sør for Narvik. Endelig var nordmennene i nord fri fra tyskerne.

Sovjetunionen forlot Nord-Norge etter at freden kom 8. mai 1945.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Freden kom 8. mai 1945

«Vår kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt.» Dette var ordene som ble brukt da freden endelig kom 8. mai 1945. Men det var fortsatt 350 000 tyske soldater i Norge. De overga seg og ble transportert tilbake til Tyskland.

Etter frigjøringen var folk ute og viftet med norske flagg og feiret friheten. Den 7. juni 1945 kom kong Haakon hjem til Norge. Kongen kjørte i åpen bil gjennom Oslos gater. Endelig var folk og konge sammen igjen.

📷  Hele kongefamilien på Honnørbrygga i Oslo 7. juni 1945.

Stor innsats hos mange

Det var ikke Norge som gjorde at tyskerne tapte krigen. De avgjørende slagene sto andre steder. Likevel hadde mange nordmenn bidratt for å slå Tyskland. Ikke minst på utallige skip som fraktet drivstoff og krigsmateriell til sjøs. På norsk jord bidro titusenvis av kvinner og menn i motstandsarbeidet. Til sammen mistet nesten 12 000 nordmenn livet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Kraglund, Ivar; Kjølås, Harald; Allkunne: tungtvannsaksjonen i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. desember 2021 fra https://snl.no/tungtvannsaksjonen
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Forsvarets museer
    3. Forsvarets museer
    4. Eirik Linder Aspelund / Nordisk Film
    5. Forsvarets museer
    6. Riksarkivet
    7. Karl Erik Brøndbo / Fantefilm
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Forsvarets museer