Men det er ulemper også. Rundt 95 prosent av amerikansk hydrogen lages av naturgass, som er et fossilt brensel. Renere metoder er ikke i nærheten av like effektive. Hydrogen er også en farlig substans, som ulykken med luftskipet «Hindenburg» var et godt eksempel på. Det er ikke enkelt å sørge for at hydrogenet er trygt i en metallbeholder som beveger seg i 130 kilometer i timen bortover veien.

All teknologi har sin begrensning, men likevel er potensialet til brenselcellebiler stort. En korridor med hydrogenfyllestasjoner blir bygget gjennom Europa, for å bane vei for en fremtid med brenselcellebiler.

Norge viser vei 

Norge er et av de ledende landene når det gjelder elbil, og tendensen viser at folk velger el og hybrid fremfor bensin- og dieseldrevne biler når de skal fornye bilparken. Over 42,4 prosent av alle solgte biler i Norge i 2019 var nullutslippsbiler. Men også andre fremkomstmidler er på vei mot en mer miljøvennlig profil. Stadig flere jernbanestrekninger rundt om i verden blir elektrifiserte. 

Vindkraft  

Vindfarmer står i dag for 3,7 prosent av jordens elektrisitet. Det investeres stadig mer i vindfarmer til sjøs. I 2016 ble det investert rundt 24 milliarder euro, 40 prosent mer enn året før.  

Tidevannkraft  

Tidevannet er enda mer forutsigbart enn vinden. Historisk sett har få steder egnet seg for tidevannskraft, men forbedringer i turbinteknologien har gjort flere steder aktuelle. Ifølge en undersøkelse fra 2001, utført av World Energy Council, er potensialet i tidevannet ved kysten av USA over 450 gigawatt og kan levere opptil 25 prosent av det totale behovet.  

Geotermisk kraft 

Å være bosatt ved en vulkan kan by på utfordringer, spesielt under utbrudd. Men land som Island og Japan bruker disse varmekildene til å generere kraft. Geotermisk kraft er miljøvennlig, billig og pålitelig, og fungerer ved at man pumper vann under overflaten, der de høye temperaturene gjør vannet om til damp. 

Mikrogenerering 

Det eksisterende systemet med nasjonale nettverk og gigantiske, sentraliserte kraftverk er mindre effektive enn et mikrogenereringssystem, der vi alle genererer noe av vår egen strøm og betaler for forskjellen mellom det vi skaper selv og det vi bruker.  

Solkraft 

I California, Spania og Japan er solkraft allerede billigere enn nettstrøm store deler av året. I Europa og Kina er det satt i gang finansieringsløsninger for i større grad å begynne og benytte seg av solkraft. Noen selskaper har utviklet fotovoltaisk glass som kan brukes som vinduer og takvinduer – eller til og med som fortau. Solkraft er ideelt for å varme opp og kjøle ned huset du bor i. Solens stråler kan brukes til å varme opp vann, mens soldrevne varmepumper kan levere kjøleløsninger. 

Geotermisk varmepumpe 

Tilsvarende teknologi kan brukes til å hente varme fra bakken. Temperaturen under overflaten holder seg mellom 7 °C og 24 °C året rundt. Om vinteren kan man trekke opp varme, og om sommeren kan varmen sendes ned. Systemene er dyre å montere, men du vil spare mange tusenlapper på strømregningen i det lange løp.