Teknologi som kan redde planeten vår 

Vår bruk av kull, olje og gass har gjort stor skade på jorda, og problemene blir stadig verre. Økoteknologi, som også kalles grønn teknologi, kan hjelpe oss til å snu denne utviklingen.

Transport 

Grønn teknologi kan gjøre at vi fremdeles kan kjøre bil, uten å bruke diesel eller bensin. En mulighet kan være å ta i bruk hydrogen i stedet, og elektriske biler blir også stadig mer populære.

Brenselcellebiler

Biler som har brenselcelle er elektriske, men har ikke batteri. Isteden fylles de med hydrogen på en fyllestasjon, og hydrogenet blandes med oksygen fra lufta for å lage elektrisiteten som driver motoren. Det beste med hydrogenbiler er at det eneste som kommer ut av eksosrøret, er vanndamp.

Men det er problemer med slike biler også. Nesten alt hydrogenet som lages i USA, kommer fra naturgass som er et fossilt brensel. Hydrogen er også et farlig stoff, fordi det har lett for å eksplodere. Det er altså ikke enkelt å sikre at hydrogenet er trygt når bilen beveger seg i høy fart bortover veien.

Selv om bruk av hydrogen byr på en del problemer, kan de likevel fungere veldig bra i fremtiden. Det bygges stadig flere fyllestasjoner for hydrogen rundt om i Europa. Håpet er at det skal gjøre det lettere å kjøre bil med brenselcelle fremover.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Elbiler  

Elbiler blir stadig mer populære. Salget har tatt av helt! Noen mener at det innen 2040 kommer til å bli solgt 400 millioner nye elbiler.

Norge viser vei 

I Norge er elbiler spesielt populære, og det ser ut til at stadig flere velger el og hybrid i stedet for bensin og diesel når de skal kjøpe ny bil. Nesten halvparten av alle biler som ble solgt i Norge i 2019, var miljøvennlige biler. Men også andre måter å reise på blir mer miljøvennlige. Stadig flere tog rundt om i verden blir elektriske.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Elbilens historie 

Kraft 

Vi trenger også mer miljøvennlig strøm til husene våre.

Fornybar energi 

Jorden inneholder enormt mye energi, og det er bra om vi kan klare å bruke mer av den.

Vindkraft  

Vindmøller leverer i dag 3,7 prosent av jordens elektrisitet, og det bygges stadig flere. Det satses også stort på å bygge vindmøller på sjøen.

Tidevannkraft  

Tidevannet kommer og går to ganger i døgnet, og det inneholder mye energi. Denne energien har vært vanskelig å utnytte, men ny teknologi har gjort det lettere. En undersøkelse fra 2001 viser at tidevannet ved kysten av USA kan gi over 450 gigawatt med strøm. Det er en fjerdedel av all strømmen som trengs.  

Kraft fra jordvarme 

Å bo ved en vulkan kan by på utfordringer, spesielt når det skjer utbrudd. Men land som Island og Japan bruker disse varmekildene til å lage elektrisitet. Geotermisk kraft er miljøvennlig, billig og pålitelig. Det fungerer ved at man pumper vann ned under jorda, og der gjør varmen fra jorda at vannet blir til damp. Denne dampen driver en turbin som lager strøm.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Hva er fornybar energi? 

Hjemmeløsninger 

Å lage strøm hjemme er ikke bare effektivt – du kan spare penger på det også. 

Mikrogenerering 

Systemet vi har nå, med gigantiske kraftverk og et strømnett som dekker hele landet, er mindre effektivt enn det man kaller et mikrogenereringssystem. I et slikt system lager vi alle noe av vår egen strøm der vi bor i stedet.

Solkraft 

I California, Spania og Japan er solkraft allerede billigere enn strøm fra strømnettet gjennom store deler av året. I Europa og Kina prøver man også å legge til rette for mer bruk av solkraft. Noen selskaper har utviklet en spesiell type glass som kan samle solenergi. Dette kan brukes som vinduer og takvinduer, eller til og med som fortau. Solkraft passer godt til å varme opp og kjøle ned huset du bor i. Solens stråler kan brukes til å varme opp vann, mens varmepumper som drives av solen kan gjøre luften i huset kaldere. 

Geotermisk varmepumpe 

Lignende teknologi kan brukes til å hente varme fra bakken. Temperaturen under bakken holder seg mellom 7 og 24 grader året rundt. Om vinteren kan man trekke opp varme, og om sommeren kan varmen sendes ned. Systemene er dyre å montere, men du vil spare mange tusen kroner på strømregningen over tid.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Kjernekraft 

Kjernekraft eller atomkraft har hatt et litt dårlig rykte. Fisjons­kraftverk, der atomer av uran eller plutonium deles opp, gir mye energi nesten uten utslipp. Men de er dyre å bygge og fører til farlig avfall. Skjer det en ulykke, kan det også få alvorlige følger.

Thoriumreaktorer  

Men det finnes en annen type kjernekraft som ikke har noen av disse problemene, nemlig thoriumreaktorer. Disse er enklere å drive og har vært mulige å bygge i flere tiår. Likevel har man satset mer på fisjon fordi den teknologien også kan brukes til å lage atombomber, men nå har flere land begynt å teste ut denne typen reaktorer.

Kjernefysisk fusjon  

Den aller beste typen kjernekraft er likevel kjernefysisk fusjon. Mens tradisjonell kjernekraft gir oss energi ved å dele opp atomer, smelter fusjon dem sammen, på samme måte som i solen. Selv om man gjør små fremskritt, er det ingen som har greid å få til dette på en måte som skaper mer energi enn det som trengs for å starte og drive fusjonen. Hvis vi greier å løse denne gåten, kan vi få tilgang til mer ren, grønn energi enn vi noen gang kommer til å få bruk for.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kogenerasjon og fjernvarme  

Mange byer og kommuner i de nordiske landene brenner søppel for å få varme og strøm. Dette er Sverige veldig gode på, og de kjøper til og med søppel fra nabolandene for å drive varme- og kraftanleggene sine. Noen av disse anleggene er mer effektive enn tradisjonelle kraftverk.

Dette fungerer i både store og små systemer. Store nettverk av varmtvannsrør kan varme opp hele byer, mens mindre systemer kan varme opp en bygning og gi elektrisitet.  

Dampsystemet i New York i USA brukes til å varme opp 100 000 hus. Noen få andre amerikanske byer har planlagt å installere lignende systemer.

Hva er fornybar energi? 

Kilder:

  • Den vitenskapelige guiden til jordens framtid (2018)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. iStock
    4. Getty Images
    5. NRK
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. NRK
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Beyond My Ken (CC BY-SA 4.0)
    13. NRK