En for alle – alle for en

FN er en global internasjonal organisasjon som ble etablert i 1945. Den har per 2022 193 medlemsland. Med noen få unntak, som Vatikanstaten i Roma, er alle suverene stater i verden medlem. FN har hovedkontor i New York i USA. Noe av det topplederne i medlemslandene gjør hvert år, er at de møtes i FN-bygningen for å diskutere, kritisere hverandre, eller forsøke å bli enige om hvilke regler som skal gjelde i internasjonal politikk. For å utrette noe må medlemslandene stå samlet. Og med så mange ulike land er det ikke alltid så enkelt.

Samarbeid for en tryggere verden

Verden kan se dyster ut i våre dager, men det finnes håp i alt det humanitære og fredsbevarende arbeidet som gjøres over hele verden.

Løse konflikter med fredelige midler

Alle medlemsstater skal følge FN-paktens forpliktelser og støtte FNs arbeid. Medlemsstatene er dermed forpliktet til å forsøke å løse internasjonale uenigheter gjennom fredelige midler og uten å krenke internasjonal fred, sikkerhet eller folkeretten.

Medlemmer av Sikkerhetsrådet

Dersom land ikke klarer å løse konflikter med fredelige midler på egen hånd, kan de spørre Sikkerhetsrådet om hjelp. 15 land er medlem av FNs sikkerhetsråd. Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA er faste medlemmer. De ti resterende medlemmene velges av FNs generalforsamling for to år av gangen.

Ikke alltid flertallet som bestemmer

Hvert medlem av Sikkerhetsrådet har én stemme. Det trengs et flertall på ni stemmer for å fatte et vedtak, men hvert av de fem faste medlemmene kan stemme imot. De har noe vi kaller vetorett. De kan dermed hindre at vedtak godkjennes. Det vil si at Russland kan legge ned veto og forhindre at Sikkerhetsrådet kan gjøre noe med krigen i Ukraina. Norge og andre land mener at denne vetoretten bør reforhandles. Ett vetoland bør ikke kunne stanse Sikkerhetsrådets hovedoppgave: å vedlikeholde fred og sikkerhet.

Vetorett og brudd på folkeretten

I krigen mellom Russland og Ukraina har Russland lagt ned veto mot innblanding av FN. Derfor kan ikke FN offentlig gå ut med en fordømmelse av handlingene eller gå til væpnet angrep for å gjenskape fred. I 2003 forsøkte USAs utenriksminister Colin Powell å overbevise resten av FNs sikkerhetsråd om at Irak produserte atomvåpen, og at USA derfor måtte gå til krig mot dem for å stanse dette. Beslutningen om å gå til krig mot Irak ble aldri vedtatt i Sikkerhetsrådet, men USA gikk til krig likevel. Powell var helt sikker på at USA gjorde verden en stor tjeneste, men bevisene de satt på, var feil. Krigen var derfor et brudd med folkeretten.

Nye land i FN må godkjennes

I tillegg til arbeidet for fred og sikkerhet har Sikkerhetsrådet oppgaven med å foreslå ny generalsekretær. Det er et annet navn på FNs øverste leder. Generalforsamlingen tar det formelle valget. Nye medlemsland må også godkjennes av Sikkerhetsrådet, før rådet anbefaler dem videre til Generalforsamlingen, som stemmer over det.

Fredsbevarende styrker

FN har opprettet flere enn 70 fredsbevarende operasjoner. Det vil si at de har sendt fredsbevarende styrker under FN-flagg for å bevare eller gjenopprette fred og stabilitet i mange ulike land.

Nød og fattigdom kan motvirke fred

FN mener at krigens årsaker kan finnes i økonomiske og sosiale motsetninger. Fattigdom og nød er ofte en årsak til konflikt. FN jobber derfor mye med å skape gode samfunnsforhold og bedre levevilkår for alle. Og FNs høykommissær for flyktninger gjør et viktig arbeid med å hjelpe og støtte flyktninger.

FNs bærekraftsmål

I 2015 ble FNs bærekraftsmål vedtatt av Generalforsamlingen. Bærekraftsmålene består av 17 hovedmål og 169 delmål for fattigdomsbekjempelse, bekjempelse av klimaendringene og en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling. I 2030 er målet at mye av dette arbeidet er fullført.

Klimaendringer

FN arbeider også for å bekjempe klimaendringene. De bidrar til at stater forhandler klimaavtaler, som for eksempel Kyotoavtalen fra 1997 og Parisavtalen fra 2015. FNs klimapanel (IPCC) består av forskere fra hele verden som skriver rapporter som gir grunnlag for mye av klimadebattene og klimapolitikken som blir ført internasjonalt.

Menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble til gjennom FN i 1948. FN etterforsker brudd på menneskerettighetene og søker i størst mulig grad fredelige løsninger. Med kraftige brudd på menneskerettighetene kan de ansvarlige måtte møte i den internasjonale domstolen og bli straffet.