Fremtidsmat

Hvordan vil fremtidens mat smake? Og hvordan vil den bli til?

Accessibility icon Fremtidsmat

Hvor kommer fremtidens mat fra?

Innen 2037 er det forventet at verdens befolkning passerer 9 milliarder mennesker. Da har vi altså ytterligere to milliarder sultne munner å mette. For å klare dette må vi øke mengden mat vi dyrker med 70 prosent. Men siden det meste av jordas dyrkbare mark allerede er i bruk, og milliarder av mennesker allerede er underernært, kommer dette til å bli en stor utfordring. 

Klimaforandringer gir utfordringer

Klimaforandringene gjør det vanskeligere å dyrke mer mat, og derfor er forskerne nødt til å bidra til matproduksjonen i stadig større grad. Det slippes ut en del drivhusgasser både når vi dyrker frukt og grønnsaker, og i tillegg vil husdyrbesetningene føre til ytterligere global oppvarming.

Det anslås at produksjonen av en 230 grams burger gir samme mengde utslipp som å kjøre en vanlig personbil en strekning på 25 kilometer. 

Klodens fremtid

Kjøttproduksjon i laboratorier

Ved å hente ut stamceller fra en levende ku har forskere klart å dyrke muskelceller som de har brukt til å lage en forbløffende velsmakende burger. Cellene som hentes ut fra én ku, kan produsere 175 millioner burgere – en mengde som normalt ville kreve 440 000 kuer. Det aller beste er at selv ikke den ene kua cellene hentes fra, blir skadet i prosessen.

Det er ikke bare storfekjøtt som kan dyrkes på denne måten. Metoden kan lett overføres til fjærkre, svinekjøtt og andre typer kjøtt. Forskerne tror det kan ta 10–20 år før slikt kjøtt blir tilgjengelig for deg og meg. 

3D-printet mat

I 2016 kom en 3D-printer som kan lage forskjellig typer mat. Ideen bak teknologien er at du fyller opp råvarer i kapsler, deretter skriver den ut maten lag for lag, og vips, så kan du steke den i ovn eller panne.

Amerikaneren, Miguel Valenzuela, fant opp en pannekakeprinter etter ideer fra døtrene sine. Oppfinnelsen som han kalte PancakeBot, ble laget hjemme hos dem i Norge.  

Næringsrike insekter

Det finnes mange næringsrike insekter som inneholder både fett, kalsium, jern og sink. De er dessuten mye mindre ressurskrevende å produsere, siden de krever mye mindre områder og mat enn tradisjonelt landbruk. I tillegg er utslippene av drivhusgasser langt mindre.

Siden insekter er kaldblodige, omdanner de mat til proteiner mye mer effektivt enn f.eks. storfe. De store pattedyrene krever omtrent 12 ganger så mye mat som  gresshopper for å produsere samme mengde protein. Dessuten kan insekter leve på matrester og dyreavføring, og dermed hjelper de til med å resirkulere avfall. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Tang og tare

Morgendagens landbruk

Med større etterspørsel etter mat må bøndene drive gårdene sine så effektivt som mulig. For å få til dette må de bruke mer teknologi i drifta si. Et eksempel på slik effektivisering er å investere i melkerobot. 

Automatiske melkeroboter

Automatiske melkeroboter sørger for at kuene blir melket når de selv ønsker det, slik at bonden ikke må stå opp klokka fem om morgenen. Roboten kjenner igjen hvert enkelt dyr og setter automatisk spenekoppene på juret når kua går inn i melkebåsen. Dette letter arbeidet slik at bonden kan ha flere melkekuer. 

Smarttelefoner og nettbrett

Det finnes en hel rekke applikasjoner som kan hjelpe bonden med å drive gården mer effektivt. Mange oppgaver kan forenkles ved hjelp av digitalt utstyr som smarttelefon og nettbrett – blant annet registrering av dyr og oppdatering av værmeldingen. 

Elektroniske brikker og sensorer

Elektroniske brikker og sensorer på dyra kan hjelpe bonden å følge med på helse og adferd. Da vil bonden få varsel dersom et dyr ikke spiser som normalt eller produserer tilstrekkelig med melk. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Droner

Droner kan brukes til å lage nøyaktige kart over dyrket mark, så bonden kan regne ut hvor mye gjødsel han/hun trenger. I tillegg kan bonden holde øye med avlingen og oppdage skadedyr før de rekker å ødelegge plantene. 

Datautstyr til bruk på gården

Datakyndige bønder kan overvåke mye av gårdsdriften ved hjelp av en datamaskin. Egne dataprogrammer lager oversikt over landområder, beregner hvilke ressurser de trenger og overvåker dyrene. På denne måten reduserer de svinn og øker produktiviteten slik at gården kan drives mer lønnsomt.

Innendørs dyrking

Tilgangen på matjord blir stadig mindre, og vær og vind gjør dagens avlinger svært sårbare. Når vi dyrker jorda innendørs, vil avlingene bli større fordi forholdene er mer kontrollerbare. Planter innendørs kan dyrkes hydroponisk, dvs. at plantene vokser i kar med vann og næringsstoffer, i stedet for i jord. I taket lyser LED-lamper som sørger for lysenergi. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Genmodifisering – en omstridt vitenskap

Ved hjelp av genmodifisering, også kalt GMO, kan vi produsere planter som er motstandsdyktige mot ugressmiddel og sykdommer, og som dessuten kan vokse i svært ugjestmilde omgivelser. Genmodifiserte organismer kan også brukes til å produsere frukt og grønnsaker som inneholder mer av de vitaminene og mineralene vi trenger, og som har lenger holdbarhet, slik at vi får mindre svinn. 

Denne teknologien er omstridt, men det er foreløpig ingen studier som har vist at slike planter er skadelige for mennesker eller dyr.  

Selv om det ikke er påvist at godkjente GMO-er er direkte helsefarlige, er det noen som har uttrykt bekymringer for økosystempåvirkning eller allergiutløsning. Dette er grunner til at GMO-er er strengt regulert og grundig testet før de blir godkjent for bruk i mat.

Samtidig er det en pågående debatt om økologiske, etiske, og sosiale konsekvenser av GMO-bruken, men på ren helsefare viser det seg at genmodifisert mat som er godkjent etter internasjonale standarder, er trygg å spise.

Norge har en sterk satsing på økologisk landbruk og bærekraftige produksjonsmetoder. Økologiske standarder tillater ikke GMO-bruk, og mange forbrukere og bønder i Norge støtter denne retningen.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Ny vitenskap 4 (2016)
    Orage Forlag AS