Fremtidsmat

Accessibility icon Fremtidsmat

Hvor kommer fremtidens mat fra?

Innen 2037 kan vi bli over 9 milliarder mennesker på jorda. Da har vi altså to nye milliarder sultne munner å mette. For at alle skal få nok mant, må vi produsere 70 prosent mer enn vi gjør i dag.

Vi bruker allerede mesteparten av den jorda vi kan til å dyrke mat. Allikevel er det milliarder av mennesker som ikke får nok mat. Å produsere nok mat til enda flere mennesker vil altså bli kjempevanskelig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Klimaforandringer gjør det vanskelig

Klimaforandringene gjør det enda vanskeligere å dyrke mer mat. Forskere må derfor hjelpe til med å finne nye løsninger.

Det slippes ut en del drivhusgasser når vi dyrker frukt og grønnsaker. I tillegg slipper husdyrene våre ut metangass, og det fører til mer global oppvarming.

Å lage en 230 grams burger er omtrent like ille for miljøet som å kjøre en vanlig personbil i 25 kilometer.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kjøttproduksjon i laboratorier

Forskere har klart å dyrke muskelceller ved å hente ut celler fra én levende ku. Dette har de brukt til å lage en god burger.

Cellene som hentes ut fra én ku, kan produsere 175 millioner burgere. Normalt ville man trengt 440 000 kuer til dette. Det aller beste er at ikke en gang den ene kua cellene hentes fra, blir skadet i prosessen.

Det er ikke bare storfekjøtt som kan produseres på denne måten. Man kan gjøre det samme med kylling- og svinekjøtt. Men det vil mest sannsynlig ta 10–20 år før kjøtt av denne typen blir mulig å kjøpe på butikken.

3D-printet mat

I 2016 kom en 3D-printer som kan lage flere typer matvarer. Ideen bak oppfinnelsen er at du fyller opp ulike råvarer i beholdere i printeren. Så skriver den ut maten lag for lag. Og vips, så kan du steke maten i ovn eller panne!

En som heter Miguel Valenzuela, har funnet opp en pannekakeprinter etter ideer fra døtrene sine. Oppfinnelsen kalles PancakeBot, og den er laget i Norge.

Næringsrike insekter

Det finnes mange spiselige insekter som inneholder både fett, kalsium, jern og sink. De trenger mindre plass enn vanlig landbruk, og denne produksjonen er ikke like ødeleggende for miljøet. Insekter kan også leve på matrester og dyreavføring, så de hjelper til med å resirkulere avfall.

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Morgendagens landbruk

Fordi vi mennesker trenger mer og mer mat, må bøndene bli flinke til å bruke gårdene sine så smart som mulig. De må kunne lage mer mat på kortere tid, og på mindre landområder.

Ulike teknologiske oppfinnelser kan være til god hjelp, og blir brukt av flere og flere bønder.

Automatiske melkeroboter

Automatiske melkeroboter passer på så kuene blir melket når de selv ønsker det. Da trenger ikke bonden å stå opp klokka fem om morgenen, og han/hun kan ha flere kuer i fjøset. Spenekoppene finner selv fram til spenene på kua, når kua går inn i melkebåsen.

Smarttelefoner og nettbrett

Det finnes mange apper som kan hjelpe bonden med å drive gården på en smart måte. Flere oppgaver kan gjøres ved hjelp av smarttelefon og nettbrett. Man kan blant annet ha oversikt over dyra og få inn værmeldingen.

Elektroniske sensorer

Elektroniske sensorer på dyra kan hjelpe bonden å følge med på om de har det bra. Hvis et dyr ikke spiser normalt eller lager nok med melk, vil bonden få beskjed om det.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Droner

Droner kan brukes til å lage kart over jordene. Kartet er til hjelp når bonden skal regne ut hvor mye gjødsel han/hun trenger. Droner gjør det også lettere å følge med og passe på dyr og planter.

Datautstyr til bruk på gården

Bønder som er gode på teknologi, kan passe på gården sin ved hjelp av en datamaskin. Med en god oversikt blir produksjonen mer effektiv og bonden vil drive mer effektivt.

Innendørs dyrking

Tilgangen til jord for å lage mat blir mindre, og vær og vind kan fort ødelegge hele avlinger. Hvis vi dyrker mat innendørs derimot, kan avlingene bli større fordi vi har bedre kontroll. Planter innendørs kan vokse i kar med vann og næringsstoffer, i stedet for i jord. I taket lyser LED-lamper som gir lysenergi.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Genmodifisering = GMO

Et gen er kode som ligger i cellene på alt som lever. Genene gir oss forskjellige egenskaper. Et gen kan for eksempel gi en blomst rød farge.
Vi mennesker har lært hvordan vi kan forandre disse genene og det kalles genmodifisering eller GMO.

Vi kan produsere planter som tåler ugressmiddel og sykdommer med GMO. Vi kan også få dem til å vokse steder hvor de ikke ville vokse før.

Genmodifisering kan også brukes til å lage frukt og grønnsaker med ekstra vitaminer og mineraler. De kan også få lengre holdbarhet, slik vi ikke trenger å kaste så mye mat.

Ikke alle tror at denne teknologien er bra for oss. men det finnes ingen bevis for at GMO-planter er farlig for mennesker eller dyr.

Selv om GMO-er ikke er farlige å spise, er noen bekymret for miljøet og mulige allergier. Derfor blir GMO-planter nøye testet og strengt regulert før de brukes.

I tillegg er det debatt om etiske spørsmål rundt GMO. Er det riktig å lage slik mat?  I Norge er vi opptatt av økologisk landbruk, som ikke tillater GMO, og dette støttes av mange.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Ny vitenskap 4 (2016)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. Getty Images
    5. NRK
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images