Sakramentene
De ortodokse kirker har de samme syv sakramenter som den katolske kirke: nattverd, dåp, vigsel, konfirmasjon, skriftemål, salving av syke og ordinasjon. Sakrament betyr hellig handling.
Nattverd og dåp blir sett på som de to viktigste sakramentene.
Nattverd
Nattverden blir gjennomført i alle ortodokse gudstjenester. Under nattverden – kommunion – blir det delt ut vin og syret (gjæret) brød. Ifølge ortodoks tro forvandles vin og brød til Jesu blod og kropp.
Dåp
I dåpen blir man Guds barn. Gjennom dåpen blir også arvesynden vasket bort.
Måten man døper barn på varierer i ulike kirkesamfunn. Noen tar bare litt vann på barnets hode, mens andre praktiserer full neddykking. Det siste er mest vanlig i ortodokse kirker. Ved full neddykking i vann vil hele kroppen bli renset for synd. Alle barn blir dykket tre ganger, som et symbol på treenigheten.
Vigsel
Å gifte seg er en stor begivenhet for ortodokse kristne. Ifølge Gud er ikke mennesket skapt for å være alene, men for å leve sammen med sin familie. Dette tolker de ut fra fortellingen om da Gud skapte de første menneskene på jorden, Adam og Eva.
Konfirmasjon
De ortodokse kristne gjennomfører som oftest konfirmasjonen – krismering – samtidig som dåpen. Presten salver dåpsbarnet med korstegn på barnets panne, øyne, ører, nesebor, brystkasse, rygg, hender og føtter.
I noen ortodokse samfunn blir det gjennomført en «ungdomsvelsignelse» når barna er 14-15 år gamle. Dette er kun bønn for den enkelte, og ikke en konfirmasjonshandling.
Skriftemål
Under skriftemål erkjenner den kristne sine synder. De ortodokse blir oppfordret til å skrifte med jevne mellomrom.
Sykesalving
Presten salver den syke med hellig olje, og ber for at den syke skal bli frisk igjen.
Ordinasjon
Ordinasjon er innsettelse av en prest. Det er bare menn som kan ordineres. Dersom de er ordinert før de gifter seg, må de leve ugift. Menn som allerede er gift, kan ordineres.