Vi ere en nasjon vi med
Det er slett ikke tilfeldig at du skriver og snakker på den måten du gjør i dag. Språket vårt er et resultat av historie, kultur, påvirkning og politikk. Språk markerer tilhørighet, og for et land er språket noe som binder menneskene sammen. Språk er også en identitetsmarkør. Språket du snakker og skriver, er en del av identiteten din. Mange har sterke følelser knyttet til språket sitt. Sånn har det også vært i Norge. Språket har gjennom tidene vært gjenstand for både debatt, diskusjoner og konflikt. Det er jo litt snodig å tenke på at en diskusjon som startet for over 200 år siden, har konsekvenser for språket du skriver og snakker. Ja, til og med for karaktersnittet ditt. Hvordan ble det egentlig slik?
Norsk kulturlandskap fra Stedje i Sogn. Fjell i bakgrunnen, jorder og en vei med noen kuer og to mennesker.
Haugianerne av Adolph Tidemand. En mann kledd står på en stol og snakker til en gruppe mennesker i et dunkelt rom. Maleri fra 1852.
Brudeferd i Hardanger, malt av Adolph Tidemand og Hans Gude
Eventyrfortellersken, maleri av Adolph Tidemann
Språkdebatt som engasjerte og frustrerte
Vi stod på mange måter ved et veiskille på denne tiden, også språklig. Hvilken retning vi skulle gå i, var deltakerne i striden ikke enige om. Det hele utviklet seg til å bli en omfattende og til tider opphetet språkdebatt. En debatt som startet i 1830-årene, og som fortsatt pågår den dag i dag.
To hender som holder hvert sitt flagg. Norsk og dansk.
Henrik Wergeland
De første som involverte seg i denne debatten, var forfatterne Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven. De kom ikke spesielt godt overens og var uenige om det meste som gjaldt diktning, politikk og språk. Kort forklart mente Wergeland bestemt at den eneste ideelle løsningen dersom man var et demokratisk og patriotisk land, var å bryte alle bånd til Danmark.
📷 Henrik Wergeland av Carl Peter Lehman / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
Johan Sebastian Welhaven
Welhaven på sin side var opptatt av at landet måtte styres av eliten, og at kulturfellesskapet vi delte med Danmark var verdifullt. De ledet begge hvert sitt parti, Wergeland «Norskhetspartiet» og Welhaven «Intelligenspartiet». Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at Wergeland også ønsket å markere avstand fra Danmark språklig. Han forsøkte å fornorske dansken. Det var et språksyn fienden Welhaven ikke delte.
📷 Johan Sebastian Welhaven av W. Tegner & Kittendorff / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
Peter Andreas Munch
Historiker og språkforsker Peter Andreas Munch kastet seg også inn i debatten med det kanskje mest originale forslaget. Hva med å lage et skriftspråk som lå tett opp til norrønt, vårt urspråk? Nei, det ble for komplisert. Norrønt var jo et språk folk for lengst hadde sluttet å snakke i Norge.
📷 Peter Andreas Munch / Offentlig eiendom
Landsmål og riksmål
Du har sikkert hørt om nynorskens og bokmålets fedre, Ivar Aasen og Knud Knudsen. Førstnevnte var forkjemper for landsmål, mens sistnevnte var tilhenger av riksmål. De førte språkdebatten videre og hadde begge klare tanker om hvordan vi skulle videreutvikle språket vårt, men med ulike meninger og ulik fremgangsmåte.
Ivar Aasen og Knud Knudsen
Ivar Aasen
Ivar Aasen hadde en klar tanke om at et nytt norsk skriftspråk skulle bygges på dialektene våre. Han bestemte seg for å reise rundt i vårt langstrakte land for å lære mer om de ulike dialektene. Men språket som ble snakket i byene, var han helt uinteressert i. Han ville til landsbygda på jakt etter dialekter som kunne videreutvikles til å bli et felles skriftspråk. Han systematiserte de ulike dialektene han fant og ga i 1848 ut «Det norske Folkesprogs Grammatik» og i 1850 «Ordbog over det norske Folkesprog».
📷 Ivar Aasen / Offentlig eiendom
Knud Knudsen
Knud Knudsen på sin side mente at skriftspråket måtte ta utgangspunkt i den dannede dagligtalen som eliten snakket i byene. I 1845 publiserer han en artikkel med tittelen «Om Lydene, Lydtegnene og Retskrivningen i det norske Sprog». Her argumenterer han for at ortografien skulle bestemmes «efter den almindeligste Udtale af Ordene i de Dannedes Mund». Skriftspråket skulle med andre ord legges tett opp til dansk og ta utgangspunkt i talespråket til eliten i det norske samfunnet.
📷 Knud Knudsen / Offentlig eiendom
Samme mål, men ulik strategi?
Knudsen omtaler språkstriden mellom seg selv og Aasen som en prosess med samme langsiktige mål, men med ulik strategi. Han mente at Aasen ønsket «Bråhastens Vej». Sin egen strategi omtalte han som «Gradvishetens Vej». Et poeng fra Knudsen som det nok var mye sannhet i, var at det var urealistisk at overklassen der og da ville akseptere språkformen Aasen kjempet for. At det å endre dansk-norsken til et renere norsk språk måtte skje sakte, men sikkert.
En sti som deles til to stier i en skog
Klasserom fra tidlig 1900-tallet
Mange bøker som ligger oppslått og spredt utover
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Språk er identitet
Norge er et lite land, med en rik språkarv. Det at nynorsk fortsatt eksisterer, er en viktig påminnelse om hvordan Norge med sin særegenhet, sin kultur og sitt språk brøt med båndene til Danmark og stod på egne ben som en liten, men stolt nasjon. Hvordan vi lette i hver krik og krok av landet for å finne ut av hva det ville si å være norsk. Bondekulturen, naturen, folkediktningen og folkemusikken. Men også det mangfoldige, norske språket. Språkdebatten er et godt eksempel på at språk er viktig for folk. At språk kan knytte oss sammen. Skape en felles identitet.
Multikulturell gruppe med ungdommer
«Vi ere en nasjon vi med»
Språket vårt er et symbol på den store og omfattende frigjøringskampen Norge stod i på 1800-tallet. Disse kampene, også for språket vårt, bidro faktisk til at Norge til slutt kunne erklære sin uavhengighet. At vi etter mange års kamp stolt kunne uttrykke at «Vi ere en nasjon vi med».
📷 Foto fra barnetoget på Slottsplassen i Oslo 17. mai 1908 / Nasjonalbiblioteket
Fane for Vaalerengens skole prydet med «Vi ere en nation vi med». Foto fra barnetoget på Slottsplassen i Oslo 17. mai 1908.
Kilder:
- Wessel, Elsbeth; Nesje Vestli, Elin Nesje Vestli: Johann Gottfried von Herder i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 30. august 2023 fra https://snl.no/Johann_Gottfried_von_Herder
- Bull, Tove: Ivar Aasen i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 30. august 2023 fra https://snl.no/Ivar_Aasen
- språk i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 30. august 2023 fra https://snl.no/språk
- Europas historie (30.08.23): Herders filosofi
https://www.europas-historie.net/herder.htm
- Voldh, Thurid: nasjonalromantikken i Store norske leksikon på snl.no.
https://snl.no/nasjonalromantikken
- Bull, Tove: Knud Knudsen i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 30. august 2023 fra https://snl.no/Knud_Knudsen
- Vikør, Lars S.; Bolstad, Erik: jamstillingsvedtaket i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 30. august 2023 fra https://snl.no/jamstillingsvedtaket
- Språkrådet (30.08.23): Om oss
https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Om-oss
- Språkrådet (30.08.23): Noreg har fått ny språklov!
https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2022/noreg-har-fatt-ny-spraklov/
- Nasjonal digital læringsarena (30.08.23): Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet https://ndla.no/subject:1:f3d2143b-66e3-428c-89ca-72c1abc659ea/topic:4:187135/resource:1:129615
- Johannes Nymark; Rolf Theil: Dei ukuelege språka (2011)
Oslo. Fagbokforlaget.
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Johan Christian Dahl / Offentlig eiendom
-
Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
-
Adolph Tidemand og Hans Gude/ Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
-
Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
-
Getty Images
-
O. F. Knutsen / Riksarkivet / Offentlig eiendom
-
W. Tegner & Kittendorff / Gyldendalske Boghandels Forlag / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
-
Offentlig eiendom
-
Skolerom
-
Carl Christian Wischmann, 1871 / Oslo museum / Offentlig eiendom
-
Cappelen / Offentlig eiendom
-
Getty Images
-
Getty Images
-
AdobeStock
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
-