Vi ere en nasjon vi med

Det er slett ikke tilfeldig at du skriver og snakker på den måten du gjør i dag. Språket vårt er et resultat av historie, kultur, påvirkning og politikk. Språk markerer tilhørighet, og for et land er språket noe som binder menneskene sammen. Språk er også en identitetsmarkør. Språket du snakker og skriver, er en del av identiteten din. Mange har sterke følelser knyttet til språket sitt. Sånn har det også vært i Norge. Språket har gjennom tidene vært gjenstand for både debatt, diskusjoner og konflikt. Det er jo litt snodig å tenke på at en diskusjon som startet for over 200 år siden, har konsekvenser for språket du skriver og snakker. Ja, til og med for karaktersnittet ditt. Hvordan ble det egentlig slik?

Accessibility icon Vi ere en nasjon vi med

Norge på 1800-tallet

Du bor i et fritt land. Men det har ikke alltid vært slik. La oss skru tiden ca. 200 år tilbake. Norge befinner seg i en helt spesiell situasjon. De nasjonalromantiske tankene har nådd landet vårt.

📷   «Stedje i Sogn» av Johan Christian Dahl / KODE

Det var først og fremst teorien til den tyske kulturfilosofen Johann Gottfried von Herder man lot seg inspirere av. Han hadde en idé om «Volksgeist» som betyr at et folk eller et land har en felles sjel eller ånd. Ved å studere språk, litteratur og kultur kunne man finne landets nasjonale identitet.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Norsk kulturlandskap fra Stedje i Sogn. Fjell i bakgrunnen, jorder og en vei med noen kuer og to mennesker.
Norsk kulturlandskap fra Stedje i Sogn. Fjell i bakgrunnen, jorder og en vei med noen kuer og to mennesker.

Norge, et kulturelt u-land

De nasjonalromantiske tankene når lille, undertrykte Norge i rett tid.  En del av disse tankene var at alle nasjoner hadde rett til selvstyre. Lille Norge, som har vært i union med Danmark i mange hundre år, er på mange måter et u-land, både økonomisk, kulturelt og språklig.

📷   «Haugianerne» av Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom

 I 1814 markerer vi vår uavhengighet med en egen norsk grunnlov. Men hva med vår felles nasjonalånd? Eksisterte det en slik etter hundrevis av år med undertrykkelse?

Inspirert av von Herders tanker starter engasjerte nordmenn en omfattende jakt på en felles norsk nasjonal identitet. Dette arbeidet ble et viktig ledd i nasjonsbyggingen på 1800-tallet. Vi ønsket å markere for Sverige og Danmark at vi var en selvstendig nasjon med eget styre, egen kultur og eget språk.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Haugianerne av Adolph Tidemand. En mann kledd står på en stol og snakker til en gruppe mennesker i et dunkelt rom. Maleri fra 1852.
Haugianerne av Adolph Tidemand. En mann kledd står på en stol og snakker til en gruppe mennesker i et dunkelt rom. Maleri fra 1852.

Jakten på en nasjonal identitet

Det var først og fremst embetsmenn, altså eliten og overklassen i det norske samfunnet, som startet arbeidet med å kartlegge hva vår felles nasjonale identitet kunne være. Journalister, kunstnere, forfattere og vitenskapsmenn tok del i dette omfattende arbeidet. De fant mange ting, og de bestemte tidlig at tradisjonene og levemåten i bondekulturen skulle være grunnlaget for hele Norges felles kultur.

📷   «Brudeferd i Hardanger» av Adolph Tidemand og Hans Gude / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom

Maleriet «Brudeferden i Hardanger» av Tidemand og Gude er et godt eksempel på nasjonalromantikken i Norge. Maleriet viser et festlig lag med bønder i flotte folkedrakter, omgitt av vakker natur.

Tidemand og Gude malte bilder som representerte norsk folkeliv og bondesamfunnet. I 70 år arbeidet de med å definere hva som gjorde oss til en nasjon. Mange ting vi i dag tenker på som typisk norsk, stammer fra forestillingene om det norske som vokste fram på 1800-tallet. I tillegg til bonden som symbol på nasjonen ble naturen, folkediktningen og mangfoldet i språket vårt viktige fokus i arbeidet med vår nasjonale identitet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Brudeferd i Hardanger, malt av Adolph Tidemand og Hans Gude
Brudeferd i Hardanger, malt av Adolph Tidemand og Hans Gude

Språksituasjonen i by og bygd

Så hvilken språksituasjon stod vi i på begynnelsen av 1800-tallet? Det var stor forskjell på by og bygd. I byene, blant eliten, snakket man det som ble kalt «dannet dagligtale», og man skrev på dansk. På landsbygda, der de aller fleste bodde, ble det snakket ulike dialekter. Men skrive, nei, det kunne ikke bonden og hans barn.

📷  «Eventyrfortellersken» av Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom

Det var ikke før i 1860 at det kom faste skolehus, og i 1889 kom folkeskoleloven. Den slo fast at alle norske barn hadde rett til å gå syv år på skolen uavhengig av om de tilhørte overklassen, middelklassen eller underklassen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Eventyrfortellersken, maleri av Adolph Tidemann
Eventyrfortellersken, maleri av Adolph Tidemann

Språkdebatt som engasjerte og frustrerte

På denne tiden stod vi ved et veiskille, også når det gjaldt språket vårt. Vi var uenige om hvilken retning vi skulle ta. Dette førte til en omfattende og til tider intens språkdebatt som startet på 1830-tallet og fortsatt pågår den dag i dag.

To hender som holder hvert sitt flagg. Norsk og dansk.
To hender som holder hvert sitt flagg. Norsk og dansk.

Henrik Wergeland

Forfatterne Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var de som først startet denne debatten. De var uenige om mye, som diktning, politikk og språk. Wergeland mente sterkt at hvis vi ønsket å være et demokratisk og patriotisk land, måtte vi bryte alle bånd med Danmark.

📷  Henrik Wergeland av Carl Peter Lehman / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
 

 

 

Portrett av Henrik Wergeland

Johan Sebastian Welhaven

Welhaven, derimot, mente at landet burde styres av eliten, og at vi hadde verdifulle kulturelle bånd med Danmark. De to ledet hvert sitt parti, Wergeland ledet «Norskhetspartiet», og Welhaven ledet «Intelligenspartiet».

📷  Johan Sebastian Welhaven av W. Tegner & Kittendorff / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
Portrett av Johan Sebastian Welhaven

Peter Andreas Munch

Historiker og språkforsker Peter Andreas Munch kom med et interessant forslag. Han foreslo å lage et skriftspråk som lignet på norrønt. Men det viste seg å være for komplisert, for dette språket hadde folk for lengst sluttet å snakke i Norge!

📷  Peter Andreas Munch / Offentlig eiendom
 
Portrett av Peter Andreas Munch

Landsmål og riksmål

Har du hørt om nynorskens og bokmålets fedre? Vi kaller dem det, Ivar Aasen og Knud Knudsen. Aasen kjempet for landsmål og Knudsen for riksmål. Begge hadde tydelige tanker om hvordan vi skulle utvikle språket vårt videre, men de hadde forskjellige meninger og tilnærminger.

Ivar Aasen og Knud Knudsen
Ivar Aasen og Knud Knudsen

Ivar Aasen

Ivar Aasen hadde en tydelig idé om å bygge et nytt norsk skriftspråk basert på dialektene i Norge. Han reiste rundt i hele landet for å lære mer om de forskjellige dialektene. Språket i byene interesserte ham ikke i det hele tatt. Han ville heller dra til landsbygda for å finne dialekter som kunne utvikles til et felles skriftspråk. Han samlet og organiserte de ulike dialektene han fant, og i 1848 ga han ut «Det norske Folkesprogs Grammatik» og i 1850 «Ordbog over det norske Folkesprog».

📷  Ivar Aasen / Offentlig eiendom
Ivar Aasen, gammelt fotografi

Knud Knudsen

Knud Knudsen hadde en annen idé. Han mente at skriftspråket burde bygge på den dagligtalen som eliten snakket i byene. I 1845 skrev han artikkelen «Om Lydene, Lydtegnene og Rettskrivningen i det norske Sprog». Der argumenterte han for at skrivemåten skulle være basert på hvordan de dannede menneskene snakket. Skriftspråket skulle være nær dansk og ta utgangspunkt i hvordan eliten i det norske samfunnet snakket.

📷  Knud Knudsen / Offentlig eiendom
Portettfotografi av Knud Knudsen

Samme mål, men ulik strategi?

Knudsen og Aasen hadde ulike strategier, men det samme langsiktige målet. Knudsen kaller sin egen strategi «Gradvishetens Vej», mens han kritiserer Aasen for å ønske «Bråhastens Vej». Knudsen påpeker at det ville vært urealistisk for overklassen å akseptere Aasens språkform med en gang. Han mente at endringer mot et renere norsk språk måtte skje sakte, men sikkert.

En sti som deles til to stier i en skog
En sti som deles til to stier i en skog

Viktige vedtak

I 1885 skjedde det et viktig historisk vedtak om skriftspråket vårt. Det het jamstillingsvedtaket. Det betydde at nynorsk og bokmål skulle bli likestilte skriftspråk. Stortinget stemte over dette, og 78 personer stemte for.

I diskusjonen om språk var skolen viktig. Tidligere underviste lærerne nesten bare på dansk-lignende språk. Elevene fikk beskjed om å ikke bruke sin egen dialekt på skolen. Men i 1887 endret det seg. Et vedtak sa at lærerne skulle undervise på elevenes eget talespråk. Dette bygget på tanken om at dialektene var det ekte norske. I 1892 ble det også bestemt at hver kommune kunne velge om lærebøkene i skolen skulle være på nynorsk eller bokmål.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Klasserom fra tidlig 1900-tallet
Klasserom fra tidlig 1900-tallet

Språkdebatten fortsetter og fortsetter

På 1800-tallet var språkdebatten viktig for frigjøring og nasjonsbygging. Selv etter Knudsens og Aasens død fortsatte debatten. På 1900-tallet var det også mange debatter om språket. Tanken om å smelte sammen de to skriftspråkene til én målform som ble kalt samnorsk, ble mye diskutert.

Men det skjedde ikke, og jamstillingsvedtaket fra 1885 gjelder fortsatt. Noen er glade for det, mens andre er frustrerte. I dag jobber mange hardt for å verne om språket vårt og ta vare på dialektene. Dette arbeidet er viktig  i politikken og lovverket.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mange bøker som ligger oppslått og spredt utover
Mange bøker som ligger oppslått og spredt utover

Språkloven og Språkrådet

I språkloven står det at bokmål og nynorsk er like viktige språk som skal brukes overalt i samfunnet. Offentlige organer må bruke begge skriftspråkene likt. I Norge har vi et eget språkråd som jobber for å styrke det norske språket og språkmangfoldet. Språkrådet sikrer at språkopplæringen følger språkpolitikken.

Alle har ansvar for språkpolitikken og språkloven. For at språkloven skal fungere, må vi alle være bevisste på og prioritere arbeidet med språket. Det betyr ikke at alle skal bli som Knud Knudsen og Ivar Aasen, men at vi skal fremme språklig mangfold som noe positivt. Det er vi som bruker det norske språket som må kjempe for å bevare det.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.
Åpen bok ligger på et skrivebord med stabler av bøker på hver side, og sidene i boka avgir et skinnende lys.

Språk er identitet

Norge er et lite land med en rik språkarv. Nynorsk eksisterer fortsatt, og det minner oss om hvordan Norge brøt båndene med Danmark og stod stolt på egne ben som nasjon. Vi lette i alle kroker av landet for å finne hva det vil si å være norsk – bondekulturen, naturen, folkediktning og folkemusikk. Og ikke minst det mangfoldige norske språket. Språkdebatten viser hvor viktig språket er for folk. Det kan knytte oss sammen og skape en felles identitet.

Multikulturell gruppe med ungdommer
Multikulturell gruppe med ungdommer

«Vi ere en nasjon vi med»

Språket vårt er et symbol på den store frigjøringskampen Norge stod i på 1800-tallet. Kampen for språket var en viktig del av det å oppnå uavhengighet. Etter mange års kamp kunne vi endelig stolt si: «Vi ere en nasjon vi med!»

📷  Foto fra barnetoget på Slottsplassen i Oslo 17. mai 1908 / Nasjonalbiblioteket
Fane for Vaalerengens skole prydet med «Vi ere en nation vi med». Foto fra barnetoget på Slottsplassen i Oslo 17. mai 1908.
Fane for Vaalerengens skole prydet med «Vi ere en nation vi med». Foto fra barnetoget på Slottsplassen i Oslo 17. mai 1908.

Kilder:

  • Johannes Nymark; Rolf Theil: Dei ukuelege språka (2011)
    Oslo. Fagbokforlaget.

Bilde- og videorettigheter:

    1. Johan Christian Dahl / Offentlig eiendom
    2. Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
    3. Adolph Tidemand og Hans Gude/ Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
    4. Adolph Tidemand / Nasjonalmuseet / Offentlig eiendom
    5. Getty Images
    6. O. F. Knutsen / Riksarkivet / Offentlig eiendom
    7. W. Tegner & Kittendorff / Gyldendalske Boghandels Forlag / Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom
    8. Offentlig eiendom
    9. ?
    10. Carl Christian Wischmann, 1871 / Oslo museum / Offentlig eiendom
    11. Cappelen / Offentlig eiendom
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. AdobeStock
    15. Getty Images
    16. Getty Images
    17. Nasjonalbiblioteket / Offentlig eiendom