Fra severdighet til underverk

De syv underverkene var fantastiske byggverk som la listen for hva mennesket i sin tid kunne oppnå. Kolossale statuer, et fantastisk tempel og en enorm pyramide hørte nærmest fantasien til. Datidens historikere, i hovedsak reisende grekere, utforsket andre sivilisasjoners erobringer og beskrev de mest fantastiske severdighetene de fikk oppleve i Egypt, Persia og Babylon i sine bøker. De opplevde først og fremst områdene rundt Middelhavet, som også forklarer hvorfor de syv underverkene befinner seg der.  

Grekerne laget guidebøker over de mest bemerkelsesverdige tingene som var å se, ment som anbefalinger til framtidige reisende. Selv om de fleste av underverkene, med unntak av ett, nå er borte, har disse bøkene gitt oss en historisk innsikt som i dag pirrer fantasien, inspirerer arkeologer og motiverer skattejegere.  

Byggverkene, som både forbauset og inspirerte dem, ble kalt «theamata» («må ses», altså severdighet), men dette utviklet seg snart til det mer storslåtte navnet «thaumata», som betyr «underverk».  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Pyramide, Cairo, Egypt

Flere lister

De syv underverkene vi kjenner i dag er en sammensmelting av alle de forskjellige listene fra antikken. De best kjente versjonene kommer fra Antipatros fra Sidon fra 100-tallet f.Kr., og fra Philo fra Bysants. Vi kan også nevne Kallimakhos fra Kyrene, og den store historikeren Herodot. Hva som kom på listene deres, var avhengig av hvor de reiste, og deres personlige mening. Selv om vi kjenner Fyrtårnet ved Alexandria som et underverk i dag, var det enkelte som utelot det og anbefalte Istarporten i Babylon i stedet. 

Statue av Herodot
Statue av Herodot

Hvorfor syv?

Til tross for en mengde byggverk og statuer i den antikke verden som fortjente å bli inkludert, har det alltid vært bare syv underverker. Grekerne valgte dette antallet fordi de trodde det hadde åndelig betydning og representerte perfeksjon. Dette kan være fordi det var fem kjente planeter på den tiden, som sammen med sola og månen blir syv. 

Gamle egyptere som bygger en pyramide
Gamle egyptere som bygger en pyramide

Den store pyramiden i Giza

Mens de andre seks underverkene har vært tapt i århundrer, står Den store pyramiden i Giza fremdeles stolt i det nordlige Egypt. Egypterne reiste bygget i cirka 2500 f.Kr. som graven til farao Kufu. Den 55 000 kvadratmeter store sokkelen på pyramiden er bred og solid, og sørger for at det eldste underverketogså er det eneste. 

Verdens høyeste

Opprinnelig var den 146,5 meter høy, og regjerte som verdens høyeste byggverk helt til Lincolnkatedralen i England stilte den i skyggen på 1300-tallet. Med årene har det ytre kalksteinslaget erodert og kuttet nesten åtte meter av høyden, men pyramiden er fortsatt en av de mest ekstraordinære severdighetene på jorda. Det anslås at det tok om lag 14 år å transportere og plassere de 2,3 millioner steinblokkene. 

Ga innblikk

Det diskuteres fortsatt akkurat hvordan pyramidene ble bygget, og hvordan egypterne for 4000 år siden justerte byggverkene sine til kompassretningene. Pyramiden har sine mysterier, men har også gitt turister, arkeologer og historikere i moderne tid en unik innsikt i hvordan livet var i det gamle egyptiske samfunnet. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Pyramide fra Giza
Pyramide fra Giza

Mausoleet i Halikarnassos

Den persiske satarpen (guvernøren) Mausolos bygget en storslått ny hovedstad til seg selv og sin hustru Artemisia i Halikarnassos, på vestkysten av dagens Tyrkia. Han sparte ikke på noe for å fylle den med vakre marmorstatuer og templer. På lik linje ønsket han å nyte den samme luksusen etter sin død i 353 f.Kr., og mens han levde iverksatte han byggingen av en majestetisk grav til seg selv. Det monumentale byggverket var laget av hvit marmor og lå på en ås med utsyn mot hovedstaden han hadde bygget. 

41 meter

Det var tegnet av de greske arkitektene Pytheos og Satyros. Bygget hadde tre nivåer, som kombinerte lykisk, gresk og egyptisk arkitektonisk stil. Det laveste var rundt 20 meter høyt og dannet en sokkel av trapper som førte til det andre nivået, omgitt av 36 søyler. Taket var pyramideformet, og på toppen var det en skulptur av en vogn med fire hester som brakte høyden på gravmælet til cirka 41 meter. Fire av Hellas’ mest anerkjente kunstnere skapte andre skulpturer og friser rundt graven, slik at hver av dem dekorerte en av sidene. 

Lever videre

Graven kan ha blitt ødelagt av jordskjelv i middelalderen, men en del av den lever likevel videre den dag i dag. Mausolos’ endelige hvilested var så praktfullt at navnet hans førte til ordet «mausoleum», som betyr monumentalt gravmæle. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mausoleum, Halicarnassus
Mausoleum, Halicarnassus

Zevsstatuen i Olympia

Olympia var en helligdom i antikkens Hellas. Stedet der de første olympiske lekene fant sted er også kjent for å huse ett av underverkene. Zevs, gudenes gud, ble hedret med en enorm statue av ham. Skulptøren Phidias reiste sitt mesterverk i Zevstempelet i Olympia i dagens Hellas, i cirka 435 f.Kr. 

Bygget av tre

Zevs satt prektig på en trone laget av sedertre og dekorert med gull, ibenholt, elfenben og edelstener. Tordenguden holdt en statue av Nike, seiersgudinnen, i sin utstrakte høyre hånd og et septer med en ørn på toppen i sin venstre. Han var dessuten smykket med gull og elfenben, noe som betydde at tempelprestene måtte olje statuen regelmessig for å beskytte den mot de varme og fuktige forholdene i det vestlige Hellas. Statuen var nesten 12 meter høy, så stor at den knapt fikk plass i tempelet, noe som fikk en til å bemerke: «Hvis Zevs skulle reise seg opp, ville han revet taket av tempelet.» 

Brant opp

I 800 år reiste folk til Olympia bare for å se statuen. Den overlevde galskapen til den romerske keiseren Caligula, som ønsket å bringe den til Roma slik at hodet kunne erstattes med hans eget portrett, men Zevs gikk til slutt tapt. Det kan ha skjedd da tempelet ble ødelagt i 426 e.Kr., eller så ble den gjort til aske av en brann etter å ha blitt transportert til Konstantinopel. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av Zeus
Illustrasjon av Zeus

Babylons hengende hager

Det finnes detaljerte beskrivelser av de sju underverkene i mange antikke tekster, både greske og romerske, men ingen av dem er så mystiske som Babylons hengende hager. 

Alle beretnigene om hagene er tross alt annenhånds, og det finnes ennå ingen endelige bevis på at de har eksistert i det hele tatt. Hvis de var virkelige, demonstrerte de et dyktighetsnivå innen ingeniørkunst langt forut for sin tid, siden det ville ha vært litt av en prestasjon å holde hagen frodig og grønn i ørkenen i det som nå er Irak.

Konetrøst

En teori er at den babylonske kongen Nebukadnesar II fikk bygget de hengende hager i cirka 600 f.Kr. for å trøste sin kone som lengtet hjem til sitt frodige, mediske hjemland (nå Iran). De kan ha vært en stigende serie av takhager, og noen av terrassene skal ha vært så høye som 23 meter. Dette ga inntrykk av et fjell av blomster, planter og urter som vokste ut av hjertet av Babylon.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Babylons hengende hager
Babylons hengende hager

Avansert vanning

Den eksotiske vegetasjonen må ha blitt vannet av et sofistikert system av pumper og kanaler som brakte vann fra elven Eufrat. 

Det sies at hagen ble vannet ved hjelp av en tidlig versjon av Arkimedes’ skrue, hvor vannet ble ledet gjennom akvedukter.  

Alternativ plassering

Det er nylig påstått at De hengende hager eksisterte, men ikke i Babylon. 

Dr. Stephanie Dalley ved University of Oxford hevder at hagene og vanningssystemet var den assyriske kongen Sankeribs verk. 

Hagen lå i hans palass i Ninive, som ligger 480 kilometer mot nord ved elven Tigris. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Vann transportør fra 1800-tallet
Vann transportør fra 1800-tallet

Fyrtårnet ved Alexandria

Det var vanskelig for båter å navigere inn i havnen i Alexandria fordi det var grunt og mange skjær i sjøen. De trengte en løsning for den blomstrende middelhavshavnen på kysten av Egypt. Løsningen kom i form av et fyrtårn på øya Faros, rett utenfor havnen. 

Synlig på 49 kilometers avstand

Den greske arkitekten Sostratos fra Knidos fikk jobben, som tok godt over ti år å fullføre. Man tror at fyrtårnet var 140 meter høyt, noe som gjorde det til det nest høyeste menneskeskapte byggverket på den tiden, etter Den store pyramiden i Giza. 

Tårnet var delt i en kvadratisk base, en åttekantet midtseksjon og en rund seksjon øverst. Alle var forbundet med en spiralrampe, slik at det kunne tennes en ild på toppen. Denne var angivelig synlig 49 kilometer unna. 

Alle fyrtårn siden er laget som en blåkopi av denne utformingen. 

Jordskjelv

Som flere av de andre syv underverkene, ble fyrtårnet offer for jordskjelv. Det overlevde flere store skjelv, men ikke uten alvorlige skader som førte til at det ble forlatt. Ruinene kollapset for godt på 1400-tallet. 

Det var imidlertid ikke det siste som ble sett av fyrtårnet. Franske arkeologer oppdaget massive steiner i sjøen rundt Faros i 1994. De mente at steinene var deler av oldtidsbyggverket. I 2015 kunngjorde egyptiske myndigheter at de vil gjenreise fyrtårnet. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Artemistempelet i Efesos

I et dikt forfattet rundt år 140 f.Kr. beskriver den antikke greske poeten Antipatros fra Sidon, Artemistempelet som det mest storartede av De syv underverkene. 

Han hadde åpenbart sett alle syv, og mente tempelet for gudinnen Artemis tok glansen fra dem alle. 

Flere versjoner

Tempelet ble ødelagt og gjenoppbygget flere ganger. Først av en oversvømmelse på 600-tallet f.Kr., så i 356 f.Kr. av en brannstifter ved navn Herostratos, som ville bli berømt koste hva det koste ville, og deretter et plyndringstokt av de østgermanske goterne i det tredje århundret f.Kr. Det ble til slutt helt ødelagt i 401 e.Kr. 

I dag er det svært lite igjen av tempelet. Kun én søyle gjenstår, men det finnes fragmenter som du kan se i British Museum i London. 

Vakkert

Av alle versjonene tempelet fremsto i var versjonen som inspirerte Antipatros’ begeistrede beskrivelse antakelig den mest imponerende. 

Marmortempelet var da 110 x 55 meter stort, omtrent like stort som en fotballbane. Hele langsiden var utsmykket med utskjæringer, statuer og 127 søyler. Inne sto en statue av Artemis, gudinnen for jakt og jomfruelighet, som trakk mange tilbedere til Efesos for å ofre ved hennes føtter. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tempel i Ephesus, Turkey, 1933-1934.
Tempel i Ephesus, Turkey, 1933-1934.

Kolossen på Rhodos

Kolossen på Rhodos, en statue av solguden Helios, ble reist cirka 282 f.Kr., var det siste underverket som ble bygget, men blant de første som ble ødelagt. Den sto i mindre enn 60 år. Det fikk likevel status som underverk. 

Seiersstatue

Den mektige statuen ble reist i løpet av 12 år av skulptøren Khares fra Lindos for å feire en militær triumf etter et års beleiring. 

Ifølge legenden solgte folket på Rhodos verktøyene som deres beseirede fiende hadde etterlatt seg, for å bidra til å betale for Kolossen. De smeltet forlatte våpen til bronse- og jernbyggverket og brukte et beleiringstårn som stillas. 

32 meter

Helios-kolossen sto med utsyn over havnen, var om lag 32 meter høy, og muligens holdt han en lykt eller et spyd. 

Noen avbildninger viser ham stående over skrevs over havneinnløpet, slik at skip kunne seile mellom beina hans, men dette var ikke mulig med den tidens støpeteknikker. Uansett var ikke Kolossen sterk nok til å motstå et jordskjelv i 226 f.Kr., og statuen ble smadret mot bakken. 

Solgt som skrapmetall

Etter jordskjelvet lå giganten i biter på bakken og ble liggende slik i over 800 år. Likevel fortsatte den falne kjempen å tiltrekke seg forundrede besøkende. 

Det sies at få mennesker klarte å favne armene rundt statuens tommel, og at hver av fingrene var større enn de fleste vanlige statuer. Da fiendestyrker til slutt solgte Kolossen som skrapmetall på 600-tallet, måtte det 900 kameler til for å frakte alle bitene. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Illustrasjon av Kolossen på Rhodos
Illustrasjon av Kolossen på Rhodos

Underverk som du kan se i dag

Det finnes nok av mesterverker innen ingeniørkunst som fremdeles står, men som ikke er del av de syv opprinnelige. Kanskje du har vært heldig å se noen av dem? 

Cristo Redentor
Den 30 meter høye Kristus-statuen er ideelt plassert for utsyn over Rio de Janeiro i Brasil. 

Den kinesiske mur
I løpet av årtusener ble om lag 8850 kilometer med forsvarsverker bygget for å gjøre Kina trygg mot inntrengere. 

Machu Picchu
Høyt oppe i fjellene i Peru ligger ruinene av en Inka-by som først ble oppdaget i 1911. 

Colosseum
I Romas enorme stadium kunne titusener romere se gladiatorkampene.

Petra
Den vakre oldtidsbyen ligger nede i en dal i Jordan og er hogd ut av den røde steinen i fjellet. 

Chichen Itza
Maya-byen i Mexico er dominert av den 30 meter høye trappepyramiden El Castillo. 

Taj Mahal
Fantastisk arkitektur og kunst gjør dette mausoleet til en av de vakreste bygningene i verden.

Eiffeltårnet
Det parisiske landemerket tiltrekker seg millioner av besøkende hvert år, mange av dem går de 1710 trinnene til toppen. 

Sagrada Familia
Den er ennå ikke ferdig, men Antoni Gaudis gotiske mesterverk er en av verdens mest unike katedraler. 

Hagia Sofia
Istanbuls katedral fra 500-tallet er den viktigste bygningen fra den bysantiske perioden. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Den kinesiske mur
Den kinesiske mur

Kilder:

  • Historiens største mysterier (2017)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Alamy
    7. Ukjent
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. Getty Images