Verdens høyeste

Opprinnelig var den 146,5 meter høy, og regjerte som verdens høyeste byggverk helt til Lincoln–katedralen i England stilte den i skyggen på 1300-tallet. Med årene har det ytre kalksteinslaget erodert og kuttet nesten åtte meter av høyden, men pyramiden er fortsatt en av de mest ekstraordinære severdighetene på jorda. Det anslås at det tok om lag 14 år å transportere og plassere de 2,3 millioner steinblokkene. 

Ga innblikk

Det diskuteres fortsatt akkurat hvordan pyramidene ble bygget, og hvordan egypterne for 4000 år siden justerte byggverkene sine til kompassretningene. Pyramiden har sine mysterier, men har også gitt turister, arkeologer og historikere i moderne tid en unik innsikt i hvordan livet var i det gamle egyptiske samfunnet. 

41 meter

Det var tegnet av de greske arkitektene Pytheos og Satyros. Bygget hadde tre nivåer, som kombinerte lykisk, gresk og egyptisk arkitektonisk stil. Det laveste var rundt 20 meter høyt og dannet en sokkel av trapper som førte til det andre nivået, omgitt av 36 søyler. Taket var pyramideformet, og på toppen var det en skulptur av en vogn med fire hester som brakte høyden på gravmælet til cirka 41 meter. Fire av Hellas’ mest anerkjente kunstnere skapte andre skulpturer og friser rundt graven, slik at hver av dem dekorerte en av sidene. 

Lever videre

Graven kan ha blitt ødelagt av jordskjelv i middelalderen, men en del av den lever likevel videre den dag i dag. Mausolos’ endelige hvilested var så praktfullt at navnet hans førte til ordet «mausoleum», som betyr monumentalt gravmæle. 

Bygget av tre

Zevs satt prektig på en trone laget av sedertre og dekorert med gull, ibenholt, elfenben og edelstener. Tordenguden holdt en statue av Nike, seiersgudinnen, i sin utstrakte høyre hånd og et septer med en ørn på toppen i sin venstre. Han var dessuten smykket med gull og elfenben, noe som betydde at tempelprestene måtte olje statuen regelmessig for å beskytte den mot de varme og fuktige forholdene i det vestlige Hellas. Statuen var nesten 12 meter høy, så stor at den knapt fikk plass i tempelet, noe som fikk en til å bemerke: «Hvis Zevs skulle reise seg opp, ville han revet taket av tempelet.» 

Brant opp

I 800 år reiste folk til Olympia bare for å se statuen. Den overlevde galskapen til den romerske keiseren Caligula, som ønsket å bringe den til Roma slik at hodet kunne erstattes med hans eget portrett, men Zevs gikk til slutt tapt. Det kan ha skjedd da tempelet ble ødelagt i 426 e.Kr., eller så ble den gjort til aske av en brann etter å ha blitt transportert til Konstantinopel. 

Konetrøst

En teori er at den babylonske kongen Nebukadnesar II fikk bygget de hengende hager i cirka 600 f.Kr. for å trøste sin kone som lengtet hjem til sitt frodige, mediske hjemland (nå Iran). De kan ha vært en stigende serie av takhager, og noen av terrassene skal ha vært så høye som 23 meter. Dette ga inntrykk av et fjell av blomster, planter og urter som vokste ut av hjertet av Babylon.  

Alternativ plassering

Det er nylig påstått at De hengende hager eksisterte, men ikke i Babylon. 

Dr. Stephanie Dalley ved University of Oxford hevder at hagene og vanningssystemet var den assyriske kongen Sankeribs verk. 

Hagen lå i hans palass i Ninive, som ligger 480 kilometer mot nord ved elven Tigris. 

Synlig på 49 kilometers avstand

Den greske arkitekten Sostratos fra Knidos fikk jobben, som tok godt over ti år å fullføre. Man tror at fyrtårnet var 140 meter høyt, noe som gjorde det til det nest høyeste menneskeskapte byggverket på den tiden, etter Den store pyramiden i Giza. 

Tårnet var delt i en kvadratisk base, en åttekantet midtseksjon og en rund seksjon øverst. Alle var forbundet med en spiralrampe, slik at det kunne tennes en ild på toppen. Denne var angivelig synlig 49 kilometer unna. 

Alle fyrtårn siden er laget som en blåkopi av denne utformingen. 

Jordskjelv

Som flere av de andre syv underverkene, ble fyrtårnet offer for jordskjelv. Det overlevde flere store skjelv, men ikke uten alvorlige skader som førte til at det ble forlatt. Ruinene kollapset for godt på 1400-tallet. 

Det var imidlertid ikke det siste som ble sett av fyrtårnet. Franske arkeologer oppdaget massive steiner i sjøen rundt Faros i 1994. De mente at steinene var deler av oldtidsbyggverket. I 2015 kunngjorde egyptiske myndigheter at de vil gjenreise fyrtårnet. 

Flere versjoner

Tempelet ble ødelagt og gjenoppbygget flere ganger. Først av en oversvømmelse på 600-tallet f.Kr., så i 356 f.Kr. av en brannstifter ved navn Herostratos, som ville bli berømt koste hva det koste ville, og deretter et plyndringstokt av de østgermanske goterne i det tredje århundret f.Kr. Det ble til slutt helt ødelagt i 401 e.Kr. 

I dag er det svært lite igjen av tempelet. Kun én søyle gjenstår, men det finnes fragmenter som du kan se i British Museum i London. 

Vakkert

Av alle versjonene tempelet fremsto i var versjonen som inspirerte Antipatros’ begeistrede beskrivelse antakelig den mest imponerende. 

Marmortempelet var da 110 x 55 meter stort, omtrent like stort som en fotballbane. Hele langsiden var utsmykket med utskjæringer, statuer og 127 søyler. Inne sto en statue av Artemis, gudinnen for jakt og jomfruelighet, som trakk mange tilbedere til Efesos for å ofre ved hennes føtter.