Vannets kretsløp 

Vannets kretsløp – eller den hydrologiske syklus – er jordas eget resirkuleringssystem. Siden vann sjelden forsvinner fra planeten, eller kommer hit fra verdensrommet, er det vannets kretsløp som sørger for at elvene hele tiden renner ut i havene, og at atmosfæren inneholder skyer og regn. Uten denne syklusen ville det ikke vært liv på jorda. 

Slik foregår det

Det regnet som faller i dag har reist mellom jordas skyer, hav og is, i milliarder av år. Og hele kretsløpet drives av sola. Vannet i havet varmes opp av sola, fordamper og stiger opp i atmosfæren som vanndamp. Dampen kjøler seg ned etter hvert som den stiger, og på et eller annet tidspunkt kondenserer den og danner skyer. 

Omtrent 78 prosent av all nedbør, blir ført rett tilbake til havet igjen. Resten faller ned over jordas kontinenter og øyer. Noe av dette vannet renner ut i elver og innsjøer, og blir ført tilbake til havet herfra. Vann føres også tilbake til havene mellom stein og jord langt nede i bakken, som jordas grunnvann. 

Hva er avrenning?

Hva er infiltrasjon?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Tegning av hvordan vannets kretsløp er
Tegning av hvordan vannets kretsløp er

Forskjellige former 

Vann som faller som snø over polene, kan noen ganger bli begravd i millioner av år, helt til det når et hav i form av en isbre som beveger seg sakte forover. Vannet som blir værende i jordas øverste lag, kan fordampe opp i atmosfæren når det blir varmet opp av sola.

Blåtimen i Jokulsarlon på Island
Blåtimen i Jokulsarlon på Island

Evapotranspirasjon

Alternativt kan plantene suge opp vannet og sende det tilbake til atmosfæren gjennom bladene sine. Dette kalles evapotranspirasjon. Når dyr eter planter, tar de opp vannet i kroppen og puster det ut i lufta igjen.

Menneskelig påvirkning 

Vi mennesker endrer vannets kretsløp på jorda i stadig større grad. Vi bygger byer og demninger, og legger vannet i rør slik at vi kan bruke det i industrien, i landbruket og dessuten som drikkevann.   

Demning med fossefall
Demning med fossefall

Når kretsløpet ødelegger 

Flom rammer titusenvis av mennesker hvert år, slik som under den ødeleggende monsunflommen i Pakistan i 2010. Denne flommen rammet rundt 20 millioner mennesker og var resultatet av det voldsomste monsunregnet på flere generasjoner.  

Den 8. august 2010 gikk elven Indus over sine bredder og dro med seg hele samfunn. Det er normalt for Pakistan å få halvparten av den årlige nedbøren (250–500 millimeter) i løpet av monsunmånedene juli og august, men dette året fikk landet 300 millimeter i løpet av én dag – den 29. juli. Meteorologisk institutt har foreslått flere årsaker til det uvanlig voldsomme regnet, blant annet forandringer i luftstrømningene i de øvre lag av atmosfæren. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Landsby under vann
Landsby under vann

Flom i Norge 

21. og 23. juli 1789 ble Norge rammet av Storofsen og den største flomkatastrofen noensinne. Vinteren 1788/89 var tørr og kald, og på senvinteren kom det mengder med snø. Når våren kom ble det varmt og fuktig, og i juli kom det kraftig tordenvær og mye varme.  

Dette uværet utløste mange jordskred, og førte til tap av både menneskeliv, materiell, samt naturødeleggelser. Man regner med at rundt 60 personer mistet livet i denne flommen. Storofsen rammet Glomma, øvre deler av Drammenselva, Numedalslågen, Driva, Orkla og midtre deler av Gaula. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Høy vannstand og flom i en elv
Høy vannstand og flom i en elv

Klimaendringer påvirker  

Klimaet på jorda har alltid forandret seg. Gjennom millioner av år har det vært varme og kalde perioder om hverandre. Klimaendring er derfor ikke noe nytt. Likevel ser vi at været endrer seg fortere enn noen gang før i jordas historie.  

Når kloden varmes opp, vil steder med mye regn ofte få enda mer regn. Når det er varmere, fordamper det mer vann fra havet og fra land. Fordi varm luft kan holde på mer fuktighet, inneholder skyene mer regn. I Nordøst-USA er antall dager med mye regn fordoblet de siste 50 årene. 

Når atmosfæren holder på mer vann vil den også kunne gi kraftigere stormer. Forskere undersøker også bevis for at havbølger vokser seg større, og beveger seg raskere på grunn av at havvannet er blitt varmere.  

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Kilder:

  • Junior vitenskap (2018)
    Orage Forlag AS 
  • Vår fantastiske planet (2017)
    Orage Forlag AS 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images og Skagerak Energi – Youtube
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images