Søppelbergene vokser!

Plast i naturen er et stort problem. Ikke minst i havet. Det er helt ufattelig mye søppel som kastes over hele verden. Vi nordmenn er blant de aller verste. Noen påstår at det vil være mer plast enn fisk i havet om noen tiår. Hva kan vi gjøre for å bremse denne negative utviklingen?

Accessibility icon Søppelbergene vokser!

Vi kaster stadig mer

Søppelbergene vokser! Vi kaster stadig mer, og nordmenn er blant verstingene i verden. Hvorfor er vi det, tror du?

I snitt kaster hver innbygger i Norge nesten 450 kilo med husholdningsavfall i året. Det betyr at du kaster mer enn 1 kilo med søppel hver dag, hele året!

Hvilke tiltak kan du og din familie gjøre for å kaste mindre avfall?

Søppelberg

Hvor mye søppel kastes hver dag hele i verden?

Det er søppel fra byene som står for det meste av søppelproduksjonen i verden. Omtrent 3 milliarder mennesker produserer over 1,2 kilo med søppel hver dag!

Forskere forventer at tallet vil øke dramatisk. Innen 2025 er det mer enn 4 milliarder mennesker som kaster over 1,4 kilo med søppel hver dag! Og går vi frem til 2100 tror man at søppelmengden vil tredobles.

1-2 prosent av verdens befolkning livnærer seg av å plukke søppel på søppelfyllingene. I Norge er det også noen som går i søppelkassene til matvarebutikker for å finne mat som akkurat har gått ut på dato. Ikke bare på grunn av fattigdom, men også for en bærekraftig utvikling.

Kan det være mulig å snu denne tendensen?

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Søppel i havet

I havet kastes det mye, og i Stillehavet finnes det et søppelflak som er tre ganger så stort som Frankrike. Søppelet består av alt fra fotballer og kajakker til legoklosser og bæreposer. Mer enn en million sjøfugler, og nærmere 100 000 sjødyr, skal ha dødd hvert år som følge av det flytende søppelet.

Alt fra sprøyter til lightere og tannbørster er funnet i magen til døde sjøfugler, og søppelet kan også vise seg å være farlig for mennesker. Giftstoffer som kommer ut i havet ender opp i dyrene, og til slutt på din tallerken.

Det er funnet et tilsvarende søppelflak i Atlanterhavet også .

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Søppel i havet
Søppel i havet

Miljøgifter

Miljøgifter kan føre til mange typer skader, og jo høyere opp man er i næringskjeden, desto mer miljøgifter vil man kunne få i seg. Hvert dyr som blir spist inneholder giftstoffer. Jo flere dyr som spiser hverandre, desto mer gift hoper seg opp. Til slutt spiser vi mennesker et dyr som inneholder flere lag med giftstoffer.

Det blir hevdet at alle mennesker i dag har miljøgifter i kroppen.

Miljøgifter kan føre til langtidsskader som kreft, skader på arvestoff og komplikasjoner med å føde barn.

Næringskjede

Mikroplast i havet

Ifølge WWF Verdens naturfond havner det hvert år over 8 millioner tonn plast i havet. 80 prosent av denne plasten kommer fra land.

Plast er en trussel for alt liv i havet. Den finnes på overflaten, og helt ned til de dypeste havområder.

Det er plastdumping og mikroplast i sjøen som er de store maritime miljøproblemene. Mikroplast er veldig små plastbiter.

World Economic Forum spådde i 2016 at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050.  Dette er marinbiolog ved Norsk Institutt for vannforskning (Niva), Guri Sogn Andersen, helt uenig i. Hun mener det er uforsvarlig å presentere slike tall når man ikke kan være sikker. Men uansett er plast et stort problem.

Klesvask

Over 1,5 millioner tonn mikroplast blir sluppet ut i verdenshavene hvert år, og 35 prosent av dette kommer fra klesindustrien. Mye av dette oppstår når du vasker klær. Da er det små plastbiter som blir sluppet ut gjennom avløpet, og ender i havet.

Kunstgressbaner

En fotballbane med kunstgress har mellom 10 og 15 kilo gummikuler per kvadratmeter. Det blir over hundre tonn gummikuler per bane.

Dette er for at det skal være mykt, og gummikulene blir ofte laget av kasserte bildekk.

Dette gir store utslipp av plast til havet, og er en av de største kildene til mikroplast. Nå ønsker myndigheter og andre at man skal finne mer miljøvennlige løsninger.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Mikroplast
Mikroplast

Hvor blir avfallet av?

De fleste av oss sorterer søppel for resirkulering. Mange gir bort brukte klær og andre varer til bruktbutikker, loppemarkeder eller organisasjoner som hjelper fattige i Norge og andre land.

Noen kaster dessverre fra seg søppel i naturen. Det tar ofte lang tid før et produkt forsvinner av seg selv. Her er nedbrytningstid for noen vanlige produkter:

  • Bananskall 2-30 dager
  • Papir 2-3 måneder
  • Plastpose 10-12 år
  • Lærsko 25-40 år
  • Nylon 30-40 år
  • Aluminiumsboks 80-100 år
  • Plastflaske 450 år
  • Bleier 500-800 år
Brusboks i naturen
Brusboks i naturen

Visste du forresten …

… at klesindustrien er en av de mest forurensende industrier vi har? Det har en rapport fra FN slått fast. Der står det også at et par jeans «koster» mer enn 7500 liter vann å lage.

I samme rapport kan vi også lese at det hvert sekund blir kastet eller brent et lastebillass med klær.

Kleshaug
Kleshaug

Kilder:

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images