Slik blir vi kvitt plasten i havet
I Stillehavet finnes en diger flåte. Den er 600 meter lang! Vind, bølger og havstrømmer fører flåten rundt i havet. Der har den en helt spesiell oppgave.
Under flåten henger et 3 meter dypt nett. Det er ikke for å fange fisk. Hele flåten er et fangstredskap som fanger opp søppel på havet. Flåten er formet som en svær U, og inni den fylles det opp med flytende søppel. Via satellitt sender flåten beskjed om at søpla kan hentes og fraktes til land.
1 / 2
Havet fylles med søppel
Søppelhaugen i Stillehavet består av avfall som er fanget i havstrømmene. I virkeligheten er ikke dette egentlig en øy av søppel, slik det av og til skrives om i media, men havområdene har veldig mye flytende skrot.
Plasten virvles rundt i bølgene, dupper opp og ned og følger med havstrømmene. Ulike dyr følger med den reisende plasten, og blir med til områder de ikke hører hjemme. Sjøfugl, havpattedyr og fisk som tror det er flytende mat, fyller magen med ufordøyelig søppel. Det som blir igjen, blir til mikroskopiske plastbiter og giftige kjemikalier.
1 / 2
Hvordan ble det slik?
Det er nesten 100 år siden plasten ble funnet opp. Den ble laget for å isolere elektriske ledninger. Den var billig å produsere, tålte varme godt, og var lett å forme. Oppdagelsen satte fart på en bølge av oppfinnelser.
Hvorfor brytes ikke plasten ned?
Bitte små organismer går raskt i gang med å spise på organisk avfall som papir og grønnsaksrester, men de klarer ikke å angripe plast. Det er jo litt rart. Plasten lages av olje, og oljen kommer fra fossile rester av planter og dyr. Det er måten plasten lages på, som gjør den vanskelig å bryte ned.
Plast er laget av kjemiske forbindelser kalt peptidbindinger. Disse bindingene er veldig sterke, noe som er både bra og dårlig. De små organismene bruker noen stoffer som ikke fungerer på disse bindingene. Derfor er plasten så slitesterk, men også så vanskelig å bli kvitt.
Det finnes bare noen få organismer som kan klare å bryte dem ned. Problemet er at hvis flere organismer lærer dette, kan de også bryte ned plastgjenstander som vi ikke ønsker at de skal bryte ned.
1 / 3
Utfordringen med gjenvinning
Noen gjenstander er vanskeligere å resirkulere enn andre.
▲ Enkel ▲ Håndterbar ▲ Vanskelig ▲ Svært vanskelig
Lyseblå papirbakgrunn
PET
Polyetylentereftalat
- Flasker, oppbevaringsglass, klær, tepper, noen sjampoflasker.
11% av verdens plastavfall (2015)
PET Polyetylentereftalat
HDPE
Høytetthets polyetylen
- Vaskemiddelflasker, godteriesker, leker, vaskebøtter, blomsterpotter og søppelkasser.
14% av verdens plastavfall (2015)
HDPE Høytetthets polyetylen
PVC
Polyvinylklorid
- Kredittkort, vindus- og dørkarmer, takrenner og kunstig lær.
5% av verdens plastavfall (2015)
PVC Polyvinylklorid
LDPE
Lavtetthets polyetylen
- Plastfolie, vesker, bobleplast, myke flasker, isolasjon i elektriske ledninger.
20% av verdens plastavfall (2015)
LDPE Lavtetthets polyetylen
PP
Polypropylen
- Flaskekorker, sugerør, matbokser, kjølebokser, tepper, presenninger og bleier.
19% av verdens plastavfall (2015)
PP Polypropylen
PS
Polystyren
- Termokopper, kjøttemballasje, kleshengere og isolerende emballasje.
6% av verdens plastavfall (2015)
PS Polystyren
Annen plast
- Nylonstoff, babyflasker, CD-plater, medisinske oppbevaringsbokser, bildeler og vannkjølerbeholdere.
24% av verdens plastavfall (2015)
Farlige plast – CD-plater
Hva kan du gjøre?
-
Si nei takk til engangsbestikk
Vi bruker bare plastbestikk i noen minutter før vi kaster det. Derfor kan du minske plastfotavtrykket ditt ved å droppe engangsbestikk og sugerør. Ha en vanlig gaffel i matboksen, og kjøp et vaskbart sugerør hvis du ikke klarer deg uten. Hvis du må ha engangsbestikk, kan du se etter nedbrytbart eller spiselig bestikk.
- Ha med egen drikkeflaske eller kopp
Ifølge Verdens naturfond (WWF) kaster man i England mer enn 7 millioner drikkebeger hver dag. Skaff deg en kopp eller flaske som kan brukes om igjen, og unngå engangsproduktene. Mange kaffebarer har rabatt for kunder som har med egen kopp. Vann fra springen er gratis og smaker bedre enn kjøpevann i flaske.
- Handle uten å skape avfall
I stedet for å ta en ny plastpose hver gang du er i butikken, kan du ta med en tøypose hjemmefra. Du kan også bruke egen pose når du kjøper frukt og grønnsaker. Ikke velg produkter som er pakket i unødvendig mye plast. Velg heller varer som er pakket i metall, glass eller papir.
1 / 3
Sugerør
- Bytt til fast såpe
Vaskemiddel, håndsåpe og sjampo inneholder mye vann, og derfor må de oppbevares i plast. Tilsetter du vannet selv, kan du spare masse emballasje. Når det er mulig, bør du bytte til typer som er pakket i papir eller papp – for eksempel såpestykker og vaskepulver. Hvis du absolutt må kjøpe flytende såpe, bør du se etter konsentrerte versjoner som kan tilsettes vann hjemme.
- Invester i gjenbruksposer og -bokser
Kutt ut plastfilm, fryseposer og isopor-emballasje, og kjøp i stedet et sett med gjenbruksposer og -bokser til matpakka og matrestene. Harde, gjenvinnbare plastbokser varer mye lenger enn engangsbokser. De kan også oppbevares i kjøleskapet eller fryseren og varmes i mikrobølgeovnen. Hvis du vil bli helt plastfri, kan du velge glass, metall eller silikon.
1 / 2
Såpestykke
Hvor lang tid tar det å bryte ned søppel?
1 måned: Papirposer brytes ned ganske raskt
2 måneder: Pappesker tar litt lengre tid
2 år: Et appelsinskall bruker overraskende lang tid
12 år: Sigarettstumper blir værende en god stund
20 år: Plastposene fra butikken tar seg også god tid
450 år: Plastflasker er virkelig en versting
1 million år: Aluminiumsbokser lever ufattelig lenge
1 / 2
Søppel
Kilder:
- Årets begivenheter innen vitenskap (2019)
Orage Forlag AS
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
