Hva er skuddår?
Når det er skuddår, får vi en ekstra dag, og det skjer hvert fjerde år. Men hvorfor har vi skuddår? Og hvorfor får vi den ekstra dagen i februar? Dette og mye annet spennende om kalenderen får du vite i denne artikkelen.
Hvor lang tid bruker jorda på å gå en runde rundt sola?
Et år. Ja, vi kaller det ett år. Men hvor mye er ett år?
Jo, det er 365 døgn tenker du kanskje. Og det er riktig … nesten. Hvis vi skal være helt nøyaktige, og det må vi jo være, så er dette ett kalenderår. Men jorda bruker egentlig 365,2422 døgn på å gå en runde rundt sola. Det er et solår. Det er altså 0,2422 døgn forskjell på et kalenderår og et solår. Det er jo nesten et kvart døgn.
For å undersøke dette nærmere, og forstå hvorfor vi har bestemt oss for å ha skuddår (omtrent) hvert fjerde år, må vi gå ganske langt tilbake i tid.
Den gregorianske kalenderen
Den julianske kalenderen ble brukt i hele Europa, men etter noen hundreår ble det tydelig at kalenderåret og solåret ikke stemte lenger. På 1500-tallet fant pave Gregor XIII og hans astronomer ut at Cæsars astronomer hadde vært litt unøyaktige. Pavens astronomer hadde studert himmelen og regnet ut at det var ikke nøyaktig 365 døgn et kvart døgn i et solår.
La oss regne litt på det!
Året vi «mista» elleve dager
I år 1700 bestemte regjeringa i Danmark-Norge at vi også skulle følge resten av Europa og begynne med den gregorianske kalenderen. Det året fikk februar bare 18 dager, og etter 18. februar kom 1. mars.
Kvinnene kan fri
Skuddårsdagen har vært omgitt av overtro og folklore gjennom historien og i forskjellige kulturer. Denne rare dagen var alt snudd på hodet.
En av de mest kjente tradisjonene knyttet til skuddårsdagen er at kvinner kan fri til menn, for i gamle dager var det slik at bare menn kunne fri. På skuddårsdagen, derimot, kunne kvinner fri, og hvis en mann skulle si nei, måtte han gi henne tolv par hansker så hun kunne skjule at hun ikke hadde noen ring på fingeren.