Ramadan – en tid for selvkontroll og ofring

Ramadan er en viktig måned for muslimer over hele verden. Det er muslimenes fastemåned der de avstår fra mat, drikke og sex i 30 dager. Når måneden er over, feires id, muslimenes store høytidsdag.

Accessibility icon Ramadan  – en tid for selvkontroll og ofring

Ramadan
– islams fjerde søyle

Å faste når det er ramadan er en av fem viktige regler i Islam. Disse reglene kalles Islams fem søyler

Ramadan er en hellig måned der man ikke skal spise eller drikke før sola går ned. Etter 30 dager med faste har man en stor fest som kalles id. 

Når sola har gått ned, møtes familien for å spise sammen. Når man ikke kan spise eller drikke hele dagen, kjenner man hvordan det er å være fattig.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Silhuett av moske med halvmåne på solnedgangshimmel
Silhuett av moske med halvmåne på solnedgangshimmel

Ramadan i alle årstider

Kalenderen som brukes i store deler av verden, har 365 dager. Året i den islamske kalenderen er 11 dager kortere. Ramadan starter derfor tidligere hvert år. Siden den beveger seg hvert år, kan Ramadan være i alle årstider.

Ramadan på den nordlige halvkule

Det kan være 20 timer dagslys om sommeren i de nordligste landene. Lengst nord står sola så høyt på himmelen på sommeren at den aldri går ned. Dette kalles midnattssol.

På vinteren er det motsatt. Det er færre timer dagslys jo lenger nord du kommer, og noen steder er det mørketid. Da står ikke sola opp i det hele tatt.

Alternative løsninger

Når det er så ulik lengde på dag og natt i nord, må ikke muslimer følge den lokale solgangen under Ramadan. Noen følger solgangen i Islams helligste by, Mekka. Andre bruker solgangen fra andre steder. En gruppe norske muslimer har laget en tidstabell som muslimer i de nordligste delene av Europa, Russland, USA og Canada, kan bruke. 

📷  Midnattssol i Norge
Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Midnattssol på Nordkapp i Finland
Midnattssol på Nordkapp i Finland

Man bryter fasten sammen

Når det er ramadan, drar mange på besøk til hverandre på kvelden.

Mange bryter fasten med dadler og drikker vann eller melk. Etterpå spiser man en god middag sammen.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Muslimsk familie som har iftar sammen under Ramadan
Muslimsk familie som har iftar sammen under Ramadan

Under ramadan snakker familie og venner mye sammen, og alle prøver å være litt ekstra snille. De som er uvenner, prøver å bli venner igjen.

Å faste

Å faste kan være sunt for kropp og sjel. Du kan få bedre helse og sterk vilje og disiplin. Du styrker også tro og samhold.

Alle må ikke faste

Man må ikke faste under ramadan. Barn og eldre, syke, gravide og mødre som ammer, slipper å faste. 

Selv om du ikke faster selv, er du med på ramadan når du gir penger til fattige og hjelper resten av familien din. Prøv å være så snill du kan.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gravid muslimsk kvinne poserer foran solnedgangen
En gravid muslimsk kvinne poserer foran solnedgangen

Muslimsk identitet

Å faste når det er ramadan, er viktig for muslimer. Når alle muslimer faster samtidig, opplever de et fellesskap enten man er fattig eller rik, gammel eller ung og uansett hvor man bor.

Collage av mange mennesker
Collage av mange mennesker

Fasting har lange tradisjoner

Fasting finnes i mange ulike religioner og filosofier. Arabere i Midtøsten praktiserte fasting før islam ble til.

Profeter og andre hellige menn gikk ut i ørkenen for å faste og meditere for å oppnå åndelig innsikt. Det var nettopp slik Koranen ble åpenbart for profeten Muhammad.

Ørkensolnedgang i Midtøsten
Ørkensolnedgang i Midtøsten

Hvordan ønske noen en god Ramadan?

Den vanligste hilsenen er Ramadan Mubarak! Det betyr «god ramadan» eller «velsignet ramadan». Du kan også ønske noen en sjenerøs ramadan ved å si Ramadan Kareem.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Adobe Stock

    2. Adobe Stock

    3. Adobe Stock

    4. Adobe Stock

    5. Adobe Stock

    6. Adobe Stock

    7. Getty Images

    8. Getty Images