Pluto – en dvergplanet

Pluto ble regnet som vår niende planet i solsystemet i mange år, men i 2006 ble det bestemt at Pluto skulle kalles en dvergplanet. Da hadde astronomene funnet mange andre legemer i solsystemet som er like store, og vi kunne ikke kalle alle dem for planeter også. Runde dvergplaneter som går i bane rundt sola utenfor Neptun, kalles nå for plutoider.

Fakta om Pluto

  • Pluto har god tid. Den bruker 248 år på en runde rundt sola. Banen er veldig avlang, og to ganger i løpet av denne runden er Pluto faktisk nærmere sola enn Neptun.
  • Pluto har fem måner. Charon er størst, og de mindre månene heter Nix, Hydra, Styx og Kerberos.
  • Døgnet på Pluto varer i over 153 timer. Pluto er uvanlig fordi den roterer rundt seg selv i samme retning som klokka, mens den beveger seg mot klokka i banen rundt sola.
  • Pluto er en ny type planet. Den består ikke først og fremst av stein, metall eller gass. I stedet er den en isdverg, og slike er det mange av ytterst i solsystemet.
  • Plutos avlange bane gir store forandringer mellom årstidene på dvergplaneten, og dette forandrer også overflaten. Pluto er rødaktig, men ikke så rød som Mars. Pluto ble rødere fra 2000 til 2002, og andre nyanser av oransje, svart og hvitt har vært sett.
  • Plutos overflate har større forskjeller enn noen av planetene i det ytre solsystemet. Overflaten har store isfjell, og det kan være et hav under isen.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
3D illustrasjon av Pluto
3D illustrasjon av Pluto

Atmosfæren

Når Pluto kommer nærmest sola i sin avlange bane, går litt av de frosne stoffene på overflaten over til gass. Dette skaper vind og skyer. Plutos tyngdekraft er så svak at den tynne gassen kan forsvinne ut i rommet og sveve helt bort til månen Charon.

Når stoffer forvandles direkte fra is til gass (uten å smelte til væske først), fører det til at det blir kaldere. Plutos temperatur synker til -230˚C, og overflaten er i gjennomsnitt 50˚C kaldere enn i atmosfæren. Når Pluto beveger seg bort fra sola, fryser gassene i atmosfæren til fast form igjen og daler ned på overflaten.

Pluto, Charon og Nordstjernen
Pluto, Charon og Nordstjernen

Hva består Pluto av?

Kjerne

Plutos kjerne er 1700 kilometer stor. Den består hovedsakelig av jern, nikkel og stein. I midten kan det ligge varmt radioaktivt materiale eller is.

Mantel 1

Mantel 1 består av stein og vannis.

Mantel 2

Hvis Pluto har en varm, radioaktiv kjerne, kan det være et 180 kilometer tykt hav av flytende vann mellom kjernen og yttermantelen.

Overflaten

En steinflate dekket med frosset nitrogen, metan og karbonmonoksid.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Plutos lag
Plutos lag

Plutos nærmeste måne

Plutos nærmeste måne heter Charon. Den er halvparten så stor som Pluto, og fra jorda ser de to ut som en og samme planet. Charon og Pluto bruker begge 6,4 jorddøgn på å snurre rundt seg selv. De har alltid samme side vendt mot hverandre. Vi kaller det bundet rotasjon. Det er ikke slik at Charon går i bane rundt Pluto. De går begge i bane rundt et felles punkt mellom dem. Pluto og Charon kalles ofte et dobbeltplanetsystem.

Kilder:

  • Universet – Junior (2019)
    Orage Forlag AS

Bilder- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Ukjent
    5. Getty Images