Men hydrogen har ulemper også. Rundt 95 prosent av amerikansk hydrogen lages av naturgass, som er et fossilt brensel. Renere metoder er ikke i nærheten av like effektive. Hydrogen er også et farlig stoff, noe ulykken med luftskipet «Hindenburg» var et godt eksempel på. Det er ikke enkelt å sørge for at hydrogenet er lagret trygt når en bil beveger seg i høy fart langs veien.

All teknologi har begrensninger, men brenselcellebiler kan likevel bli viktige i fremtiden. En rekke hydrogenfyllestasjoner blir bygget rundt i Europa, slik at man kan legge til rette for bruk av brenselcellebiler.

Norge viser vei 

Norge er et av de ledende landene når det gjelder elbil, og stadig flere velger el og hybrid fremfor bensin og diesel når de skal kjøpe ny bil. Over 42 prosent av alle solgte biler i Norge i 2019 var nullutslippsbiler. Men også andre fremkomstmidler er på vei mot en mer miljøvennlig profil. Stadig flere tog rundt om i verden blir elektriske. 

Vindkraft

Vindmøller står i dag for 3,7 prosent av jordens elektrisitet. Det investeres stadig mer i vindmøller til sjøs. I 2016 ble det investert rundt 242 milliarder kroner, noe som er 40 prosent mer enn året før.

Tidevannkraft

Tidevannet kommer og går to ganger i døgnet, og det inneholder mye energi. Denne energien har vært vanskelig å utnytte, men ny teknologi har gjort det lettere. Ifølge en undersøkelse fra 2001, utført av World Energy Council, er potensialet i tidevannet ved kysten av USA over 450 gigawatt. Det er 25 prosent av det totale behovet for strøm.

Geotermisk kraft

Å være bosatt ved en vulkan kan by på utfordringer, spesielt under utbrudd. Men land som Island og Japan bruker disse varmekildene til å lage elektrisitet. Geotermisk kraft er miljøvennlig, billig og pålitelig, og fungerer ved at man pumper vann under overflaten, der de høye temperaturene gjør vannet om til damp.

Mikrogenerering 

Det eksisterende systemet med nasjonale nettverk og gigantiske, sentraliserte kraftverk er mindre effektive enn et mikrogenereringssystem, der vi alle genererer noe av vår egen strøm og betaler for forskjellen mellom det vi skaper selv og det vi bruker.

Solkraft 

I California, Spania og Japan er solkraft allerede billigere enn nettstrøm store deler av året. I Europa og Kina er det satt i gang finansieringsløsninger som skal få oss til å bruke mer solkraft. Noen selskaper har utviklet en spesiell type glass som kan lage strøm av sollys. Disse kan brukes som vinduer og takvinduer, eller til og med som fortau. Solkraft passer godt til å varme opp og kjøle ned huset du bor i. Solens stråler kan brukes til å varme opp vann, mens soldrevne varmepumper kan gi kjøling. 

Geotermisk varmepumpe 

Lignende teknologi kan brukes til å hente varme fra bakken. Temperaturen under overflaten holder seg mellom 7 og 24 grader året rundt. Om vinteren kan man trekke opp varme, og om sommeren kan varmen sendes ned. Systemene er dyre å montere, men du vil spare mange tusen kroner på strømregningen i det lange løp.