Modernisme: Støyende, forvridd, flaut og ubetydelig?

«Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den …» Slik innleder forfatteren Knut Hamsun den aller første modernistiske romanen i norsk litteratur.

Accessibility icon Modernisme: Støyende, forvridd, flaut og ubetydelig?

Sult

Romanen «Sult» forandret måten forfattere skrev bøker på i Norge. Den nye måten å skrive på kalles «den modernistiske tradisjonen». «Sult» handler om en forfatter som ikke har noe navn. Han har det veldig vanskelig både fysisk og psykisk. Tittelen «Sult» betyr at hovedpersonen er veldig sulten både på mat og på å finne en dypere mening i livet sitt.

Frognerveien, Kristiania
Frognerveien, Kristiania

Store endringer i samfunnet

Romanen «Sult» ble sett på som veldig spesiell da den ble skrevet i 1890, både i Norge og i andre land. Litteratur kan fortelle oss mye om hvordan samfunnet endrer seg. På slutten av 1800-tallet skjedde det store forandringer i Norge. Det ble mer industri og demokrati, og livet ble annerledes for mange. Mange forfattere på den tiden skrev om personer som følte seg tomme, ensomme og hadde angst fordi de ikke følte at de passet inn i det nye samfunnet.

Modernistisk litteratur var veldig annerledes enn det folk var vant til. Den var rar og overraskende. Forfatterne prøvde å finne en ny måte å skrive på som virket mer virkelig. De eksperimenterte med hvordan historiene ble fortalt, hvordan personene ble beskrevet, og hva historiene handlet om. De brøt reglene og skapte noe helt nytt.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mørk røyk kommer fra pipene på en gammel fabrikk
Mørk røyk kommer fra pipene på en gammel fabrikk

Modernisme i lyrikken – meningsløst snikksnakk

Modernismen gjaldt ikke bare for romaner, men for lyrikk også. Etter annen verdenskrig ble det skrevet stadig mer lyrikk på denne måten, og det gjorde mange poeter sinte og uenige.

📷   Arnulf Øverland / Nasjonalbiblioteket

En veldig kjent dikter som het Arnulf Øverland, var en av de som var mest uenig, og han sa at de moderne poetene skrev «meningsløst kladd, rabbel og snikksnakk». Øverland holdt en tale der han kritiserte den moderne måten å skrive dikt på.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Arnulf Øverland med en spade i hånden og en hund ved siden av seg, stående foran en låve.
Arnulf Øverland med en spade i hånden og en hund ved siden av seg, stående foran en låve.

Tungetaledebatten

Øverlands foredrag startet en viktig diskusjon som kalles tungetaledebatten. Tungetale er et begrep som brukes i religiøse miljøer. Det er en spesiell måte å snakke eller be på der det man sier, ikke kan forstås av andre.

Øverland var ikke begeistret for de moderne diktene. Han mente at de var rare og vanskelige å forstå. Han mente at diktene skulle ha rim og rytme, og at de ikke skulle være vanskelige å tolke. Det var mange som var enige med ham, for eksempel lyrikeren André Bjerke. Men det var også lyrikere som ikke var enige med Øverland, som Erling Christie og Paal Brekke.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

La dem holde på

«La de unge holde på inntil de selv oppdager at det kan være en fordel å skrive slik at publikum forstår.» Øverland fikk rett i at de unge holdt på. Men at de gikk med på at den tradisjonalistiske diktningen var bedre, ble ikke tilfellet. Til tross for motstand og sterk kritikk kom det nemlig mer og mer modernistisk lyrikk på midten av 1900-tallet. På 1960-tallet var den moderne måten å skrive dikt på veldig populær i Norge. Mange forfattere brukte denne stilen, og den var godt kjent blant folk.

📷   Portrett av lyrikeren Paal Brekke / Offentlig eiendom

 

Portrett av Paal Brekke med en sigarett i hånden og bokhyller i bakgrunnen

Som i en kinosal

Paal Brekke, som var en forkjemper for den modernistiske diktningen, skrev blant annet det kjente diktet «Som i en kinosal». Under kan du lese et utdrag:

Hysj! Så ut med Dem
på hodet gjennom døren,
ut men bare inn i en kinosal,
nøyaktig maken, og den samme filmen
Kjører de den forlengs eller baklengs
Hysj. Og kontrolløren og det hele om
igjen, opp trappene ut igjen,
men alltid bare inn igjen

Paal Brekke, Det skjeve smil i rosa, 1965

Dette diktet er modernistisk på flere plan.

  • Oppsettet: Det har ingen fast rytme eller rim.
  • Temaet: Det handler om en person som er forvirret og føler seg utenfor. Han er i en kinosal uten å vite hvorfor, hva han skal se, eller hvordan han skal komme ut. Han føler seg fanget og maktesløs.

Dette diktet kan tolkes på forskjellige måter. Kanskje handler det om å føle seg annerledes og utenfor i et samfunn som stadig forandrer seg?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Publikum som ser mot et lerret i en kinosal fra 1935
Publikum som ser mot et lerret i en kinosal fra 1935

1890 versus 2023

Samfunnet har endret seg mye fra 1890 til 2023. Nå lever vi i en tid der vi bruker internett og sosiale medier hele tiden. Vi har skoler og sykehus som er gratis, og vi kan reise til forskjellige steder i hele verden. Vi bruker smarttelefoner og tenker at kunstig intelligens kan hjelpe oss med alt.

📷   Portrett av Sigbjørn Obstfelder / Nasjonalbiblioteket

Men selv om ting har forandret seg, er det fortsatt mange som føler seg urolige og tomme, akkurat som i gamle dager. Kanskje kan du til og med kjenne deg igjen i diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder, selv om det ble skrevet for over 100 år siden?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Portrett av Sigbjørn Obstfelder
Portrett av Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende hester.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser …
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt …

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Regndråper på et vindu med sol, skyer og himmel i bakgrunnen
Regndråper på et vindu med sol, skyer og himmel i bakgrunnen

Kilder:

  • Undheim, Inga Henriette: Sult i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 11. september 2023 fra https://snl.no/Sult
  • Øverland, Arnulf : Tungetale fra Parnasset (1953)

Bilde- og videorettigheter:

    1. Offentlig eiendom / Nasjonalbiblioteket
    2. Getty Images
    3. Offentlig eiendom / Nasjonalbiblioteket
    4. Getty Images
    5. Offentlig eiendom / Nasjonalbiblioteket
    6. Getty Images
    7. Nasjonalbiblioteket / Flickr: Portrett av Sigbjørn Obstfelder, 1900 (CC BY 2.0)
    8. Getty Images