Matpakka – drivstoff gjennom dagen

En næringsrik og mettende lunsj er viktig for å holde oppe konsentrasjonen – og ikke minst humøret – gjennom en lang dag i klasserommet. Den vil også bidra til en bedre skoledag, både faglig og sosialt. Men hvordan kan vi vite om matpakka gir oss den næringen vi trenger?

Accessibility icon Matpakka – drivstoff gjennom dagen

Hva kjennetegner en god matpakke?

Matpakka er ofte en brødskive med gulost eller leverpostei. Den kan også bestå av middagsrester eller en salat. Men hvordan kan vi vite om den gir oss den næringen vi trenger?

To matbokser i glass på marmormønstret benkeplate. Ene boksen har toast og tomater, den andre avokado, kokt egg, blåbær og banan.
To matbokser i glass på marmormønstret benkeplate. Ene boksen har toast og tomater, den andre avokado, kokt egg, blåbær og banan.

Hensikten med matpakka

Vi spiser mat for å få i oss næring som kroppen omdanner til energi. Men ikke alle matvarer er like næringsrike.

Når storefri endelig er her, og vi er klare for lunsj, har vi allerede hatt flere timer med undervisning. Det er lenge siden frokost, og fremdeles lenge til middag.

For å holde oppe konsentrasjonen og humøret, må vi spise riktig. Det vil bidra til en bedre skoledag, både faglig og sosialt.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Plastboks med en skrukkete stekt pølse.
Plastboks med en skrukkete stekt pølse.

Tre kategorier

Uansett hva slags matpakke du har, er det viktig at den inneholder disse matvarene:

  1. grove kornprodukter
  2. grønnsaker, frukt eller bær
  3. proteiner (fisk, bønner, ost, egg eller kjøtt)
Tallerken og bestikk tegnet med skisset strek. Tallerkenen er delt i tre like store deler, alle i ulike farger. Hvert del inneholder henholdsvis en matgruppe: frukt og grønt, kjøtt, fisk og egg, samt brød og pasta.
Tallerken og bestikk tegnet med skisset strek. Tallerkenen er delt i tre like store deler, alle i ulike farger. Hvert del inneholder henholdsvis en matgruppe: frukt og grønt, kjøtt, fisk og egg, samt brød og pasta.

Hvorfor grove kornprodukter?

Grovt brød inneholder store mengder kostfiber. Magen din må jobbe ekstra lenge for å fordøye fiberrik mat, og dermed vil du føle deg mett lenger.

Fiber er også veldig bra for en rekke andre ting:

  • effektivt mot forstoppelse i tarmen
  • reduserer risikoen for sykdommer
  • bidrar til at mengden blodsukker holder seg jevnt – da får kroppen riktig mengde energi
  • bidrar til å senke kolesterolet slik at fett ikke fester seg på innsiden av blodårene
  • bidrar til bedre tannhelse – tygging av fiber gir økt spyttproduksjon, og spytt renser munn og tenner

Grove brød er også en god kilde til protein, som er kroppens byggesteiner. Proteinet i brød er hovedsakelig gluten.

I tillegg gir grove kornprodukter deg stoffer som jern, sink og E-vitamin. Alle disse er viktige for at kroppen skal fungere godt.

Fettet i brød og korn er hovedsakelig en- og flerumettet fett. Denne typen fett gjør at du får mindre kolesterol i blodet.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Surdeigsbrød med vakkert mønster på rustikk fjøl oppå benkeplate i marmor.
Surdeigsbrød med vakkert mønster på rustikk fjøl oppå benkeplate i marmor.

Hvorfor grønnsaker, frukt og bær?

Frukt, grønnsaker og bær er kjempeviktige i det daglige kostholdet. Det har du hørt mange ganger før. Men det kan ikke sies ofte nok.

Denne matgruppen inneholder mange vitaminer og mye fiber, samtidig som den gir lite fett og få kalorier.

Frukt og grønnsaker gir oss mengder av næringsstoffer som vi trenger.

Frukt og grønnsaker hjelper oss til å forebygge alvorlige sykdommer. Vi kan lettere unngå å få kreft, hjertesykdommer, overvekt og diabetes.

For å få i oss nok av disse stoffene, er det avgjørende at denne matgruppa blir en del av alle måltider – også matpakka!

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Brokkoli og erter på en rustikk fjøl, mot en mørk grå benkeplate. Naturlig lys med mye skygger.
Brokkoli og erter på en rustikk fjøl, mot en mørk grå benkeplate. Naturlig lys med mye skygger.

Hvorfor proteiner?

Proteiner er kroppens byggesteiner. Litt som Lego.

I Norge får de fleste i seg nok proteiner. Men på verdensbasis dør flere millioner barn hvert år på grunn av proteinmangel.

Proteiner består av lange kjeder med det vi kaller aminosyrer. 22 av disse aminosyrene er livsnødvendige. Kroppen lager noen av dem, mens andre får vi gjennom maten vi spiser.

Aminosyrer produseres for det meste i planter. Derfor må vi få dette ved å spise planteetende dyr, grønnsaker og korn.

Mat som inneholder de viktigste aminosyrene kalles fullverdig protein. Dette er for eksempel kjøtt, fugl, fisk, egg, melkeprodukter, ost og soyabønner.

Vegetarianere kan få i seg fullverdig protein ved å spise korn, ris, mais, soyabønner, erter, linser, frø og nøtter.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Rått egg i knust skall og to hele egg i en skål, mot en mørk bakgrunn.
Rått egg i knust skall og to hele egg i en skål, mot en mørk bakgrunn.

Skive med svett ost

Matpakka skal hjelpe deg gjennom en lang og krevende skoledag. Men ofte går det flere timer fra matpakka smøres, til den spises på skolen. Da er det ikke alltid like fristende å spise maten.

Her er noen tips til å holde matboksen kald i sekken gjennom skoledagen:

  1. Ha matboksen i et mindre rom i sekken sammen med et kjøleelement.
  2. Frys ned drikkeflasken din over natten. Legg denne sammen med matboksen i sekken. Da har du både frisk mat og kald drikke til lunsjen.
  3. Hvis du liker yoghurt til lunsj kan du fryse ned yoghurten og ha den frossen opp i matboksen. Da holder den skivene kalde, samtidig som den tiner akkurat i tide til storefri.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ulike drikkeflasker med vann i en fryserboks
Ulike drikkeflasker med vann i en fryserboks

Matpakkeeksperimentet

Hva skjer hvis du serverer kebab og cola til lunsj til en gjeng seksåringer? Sjekk eksperimentet til Helsedirektoratet:

 

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Helsedirektoratet – YouTube