Lucy var et eksemplar av arten Australopithecus afarensis, og hun levde for mer enn tre millioner år siden. Slitemerker på tennene hennes viser at hun var fullvoksen da hun døde, men hun må ha vokst opp raskt. Hun var antagelig bare rundt 12 år gammel og veide ikke mer enn 29 kilo, omtrent halvparten så mye som en moderne menneskekvinne.

Hjernen hennes var bare rundt en tredel så stor som vår, og ansiktet hennes var apeliknende, med en kraftig kjeve. Hun hadde krumme fingre, og merker på overarmsknokkelen viser at hun hadde sterke muskler. Begge deler tyder på at hun var flink til å klatre.

Men til forskjell fra de apene som lever i dag, gikk Lucy på to bein. Lumbalvirvlene hennes, altså de ryggvirvlene som sitter ved korsryggen, var krummet innover, slik som våre. Bekkenet hennes var bredt, og hun hadde valgus-knær. Det betyr at knærne hennes var bøyd en anelse innover, noe som gjorde det enklere for henne å balansere.

Det at vi fant Lucys skjelett har endret vår oppfatning av menneskets evolusjon. Det er spesielt to egenskaper som skiller det moderne mennesket fra andre aper: Den store hjernen vår og evnen til å gå på to bein. Hvilken av disse to egenskapene som ble utviklet først, hadde lenge vært et mysterium, men Lucy ga oss svaret.