Landbruk og fiske er primærnæringer

Hva er egentlig en primærnæring? Hvordan fungerer landbruket og fiskeindustrien i Norge, og i andre steder i verden?

Accessibility icon Landbruk og fiske er primærnæringer

Landbruk

Landbruk er en primærnæring. Da dyrkes råvarer som brukes til å lage mat. Råvarer er det man trenger for å lage mat du kjøper i butikken. En råvare vi produserer mye av, er korn. For å lage andre ting enn mat, trenger vi andre råvarer. Det kan være metaller eller olje. Nesten alle land kjøper eller selger råvarer.

Jegere, sankere og jordbruk

De første menneskene dyrket ikke jorda. Når det ble tomt for mat ett sted, flyttet de til et nytt sted. Menneskene var jegere og sankere. De jaktet på dyr og fisk, og de sanket bær, sopp og fugleegg.

Jordbruksrevolusjon

For omtrent 10 000 år siden begynte mennesker å bosette seg på ett sted. Det skjedde blant annet ved den store elven Nilen i Afrika. De lærte å dyrke jorda slik at de slapp å flytte rundt for å finne mat. Dette forandret hele måten mennesket levde på, og vi kaller det en jordbruksrevolusjon.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Les mer om jordbruksrevolusjonen
Hvete
Hvete

Fra selvforsyning til handelsjordbruk

De fleste var selvforsynte med mat frem til 1700-tallet. Det meste de dyrket eller jaktet, ble spist av egen familie.

Utover på 1800-tallet fikk vi maskiner og bedre redskaper. Da produserte man mer enn familien selv trengte. Dermed kunne man selge eller bytte mat med andre. Dette kalles handelsjordbruk.

Grønnsaker
Grønnsaker

Jordbruket i Norge

Kun 3 prosent av Norge egner seg for å dyrke mat. Likevel produserer vi omtrent halvparten av maten vi trenger. Resten kjøper vi fra andre land.

I Norge er det derfor mange som driver med blandingsjordbruk. Da produserer man korn, frukt og grønnsaker, men har også dyr til kjøtt og egg.

Utfordringer i landbruket

Noe av matjorda i verden brukes for å dyrke mat. Andre områder brukes som beiteområder for husdyr. Det hender at matjord blir brukt som beiteområder. Bonden tjener ofte mer på kjøtt enn på korn.

Vann er viktig når man driver med jordbruk. Nesten 70 prosent av alt ferskvannet på jorda brukes for å vanne jordbruksområder.

I land med mye tørke må man pumpe opp grunnvann for å få nok vann. Det kommer for lite regn. Grunnvannet ligger langt nede i jorda. Til slutt kan det gå tomt for grunnvann, og da kan man ikke dyrke jorda lenger.

Økte avlinger

En annen utfordring med landbruket er at jorda «går tom» for næring. Bonden dyrker den samme jorda for mange ganger.

Giftige sprøytemidler og gjødsel brukes for å få større avlinger. Gjødsel gir næring til jorda, og sprøytemidler gjør at insekter og skadedyr holder seg unna.

Økologisk landbruk

Mange er redde for at sprøytemidler kan gjøre oss alvorlig syke. Noen bønder satser derfor på økologisk landbruk. Da bruker de ikke sprøytemidler og forurenser mindre. Det er mange som ønsker å kjøpe økologisk mat, men maten er ofte dyrere enn annen mat. Hvorfor det, tror du?

Nok kjøtt til alle?

Vi blir flere og flere mennesker på jorda. Da kan det bli vanskelig å produsere nok mat til alle. Ikke minst fordi veldig mange spiser kjøtt.

For å produsere 1 kilo storfekjøtt, kreves det 7 kilo korn. Mange mener derfor at vi bør spise mindre kjøtt og mer korn og grønnsaker.

Laboratoriekjøtt

Forskere har klart å dyrke frem kjøtt i laboratorier. Da slipper man å bruke så mye av matjorda til beiteområder. Mange er likevel skeptiske til kjøtt som ikke kommer fra levende dyr. Kanskje vi kan spise mer insekter?

Forrige avsnitt

1 / 6

Neste avsnitt

Fiske

Langs kysten av Norge lever det mye fisk. Blant annet torsk, makrell, sild og laks. Vi finner også krabber, reker og hummer.

Vi skiller mellom matfisk og industrifisk. Matfisk blir spist av mennesker. Industrifisk blir malt opp og brukt som dyrefôr. Norge selger mye fisk til andre land – spesielt laks og torsk.

Fiskeskøyte
Fiskeskøyte

Moderne fiskeindustri

Etter hvert har fiskebåtene blitt større, og de fanger mer fisk. I dag er det store fabrikktrålere som fanger fisk i havet. De bruker ekkolodd for å finne ut hvor fisken befinner seg.

På de største av fabrikktrålerne bearbeider man fisken og fryser den med en gang. Slik holder den seg ferskest mulig frem til vi spiser den til middag.

Kvoter på fisk

Når vi fanger mer fisk, blir det mindre fisk i havet. Noen arter kan til og med utryddes og forsvinne for alltid. Det er derfor innført kvoter for hvor mye fisk det er lov å fange.

Færre og færre i Norge jobber med fisk. Hvorfor er det slik, tror du?

Oppdrettsfisk

Fordi det har blitt mindre fisk i havet, er det mange som satser på oppdrett av fisk. Da blir fisken nesten som et husdyr. Fisken samles i et stort nett (en merd) langs kysten, og lever der fra den blir født til den slaktes. I Norge er det mest vanlig med oppdrettslaks.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Mange merder i et oppdrettsanlegg for fisk.
Mange merder i et oppdrettsanlegg for fisk.

Hvem eier havet?

Det er ingen som eier havet, men hvert land har sitt område de kan fiske i. Vi kaller dette for økonomiske soner. Noen havområder kalles for internasjonalt farvann, og her kan alle fiske.

Fiskebåt som trekker et stort garn etter seg i ganske urolig sjø med massevis av måker flyvende rundt.
Fiskebåt som trekker et stort garn etter seg i ganske urolig sjø med massevis av måker flyvende rundt.

Kilder:

  • Christensen, Sigmund; Bratberg, Even: jordbruk i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/jordbruk
  • Syverud, Gunnar; Bratberg, Even; Almås, Reidar: jordbruk i Norge i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/jordbruk_i_Norge
  • Helgesen, Jan E.; Hallenstvedt, Abraham: havrett i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 16. februar 2022 fra https://snl.no/havrett

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images