En dag kom to ukjente menn til landsbyen min. De fortalte bestefar at de kunne skaffe arbeid til jentene. Da kunne de få penger til en operasjon. Jeg og tre andre unge jenter i landsbyen sa ja til å bli med til utlandet, den yngste var femten år.

Mennene ordnet pass til alle, og en dag kom de og henta oss med bil. Jeg kjenner meg dum fordi jeg ble med dem, men alle i landsbyen trodde mennene var snille. I begynnelsen var de snille, og vi fikk det vi trengte og ønsket oss.

En dag ble mennene helt annerledes. De ga oss tabletter som gjorde oss sløve. Vi klarte ikke å gjøre motstand da mennene gjorde stygge ting med oss. En av jentene ble hysterisk, og ville bare hjem. Mennene drepte henne. Sånn ville det gå med den som protesterte, sa de.»

Historien om «Eva» er dessverre ikke unik. Det er millioner av barn og ungdom som opplever det samme. 

Teksten er hentet fra kvinnehistorie.no

Ofte er det fattige mennesker som utsettes for menneskehandel. Det kan også være flyktninger. De kan bli lurt til å tro at alt blir bedre hvis de følger med til et annet land. Men ofte blir livet enda vanskeligere. Nå er de ikke lenger bare fattige. De har mistet friheten. Det er noen andre som bestemmer hva de får lov til eller ikke.

Alle som kjøper eller selger mennesker, gjør noe kriminelt. De som blir dømt for dette i en rettssak, får strenge straffer.

Norge samarbeider med andre land for å bekjempe menneskehandel.