Vi kaster mat

I Norge kaster vi nesten 400 000 tonn mat i året. Noe av dette kommer fra matbransjen, slik som matvarebutikker, slaktere og restauranter. Mange dagligvarebutikker kaster for eksempel mat som har gått ut på dato.

Men forbrukerene, deg og meg, det er vi  som kaster mest. Over 42 kilo i året! Det betyr at hver åttende pose med matvarer vi kjøper, blir kastet!

Vi må derfor bli flinkere til å begrense innkjøpene våre, og ikke kjøpe mer mat enn vi faktisk trenger. Dessuten må vi lære oss å bruke opp de restene vi får til overs – og ikke kaste restene i søpla.

Matproduksjonen står for 30 prosent av verdens klimagassutslipp. Så det er viktig at vi får redusert kasting av mat av hensyn til vår egen økonomi, miljøet og bruk av jordas ressurser.

Bare se her hva man kan lage av mat man tror er for gammel:

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kastede matrester på søppeldynga
Kastede matrester på søppeldynga

Matavfall og matsvinn

Det er flere måter butikkene kan redusere matsvinn på. Spiselig mat kan prises ned, og mye mat kan gis bort til veldedige formål før det nærmer seg utløpsdato. Da kan matvarene spises opp, og vi slipper å kaste mat.

Matavfall er mat som normalt ikke spises; eksempler er gammelt brød, mat som smaker og lukter bedervet og avskjær fra fisk, kjøtt og grønnsaker.

Dame som handler i en matbutikk
Dame som handler i en matbutikk

«Dumpster diving»

«Best før» betyr ikke «dårlig etter».

Mange mener at vi sløser for mye, og de går derfor på jakt etter spiselig mat i butikkenes søppelcontainere.

De finner ofte varer som nettopp har gått ut på dato, eller frukt og grønnsaker som har fått litt brune flekker. Denne maten er fortsatt er trygg å spise. I sosiale medier sier flere studenter at de sparer tusenvis av kroner på «dumpster diving». De stuper ned i søppelcontainere og finner gamle matskatter.

«Dumpster diving» er i prinsippet ulovlig, fordi det er butikkene som eier søpla frem til den blir hentet av renovatørene.

Bør dette være en straffbar handling, tenker du?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann leter i søpla
Mann leter i søpla

Best før, god etter?

Alle matvarer blir merket med holdbarhetsdato. Noen ganger står det «best før», mens andre ganger står det «siste forbruksdag». Dette handler om trygghet for hva man spiser.

Lett bedervelige matvarer er merket med «siste forbruksdag». Det skal også stå hvordan maten skal oppbevares. Lett bedervelige matvarer er for eksempel melkeprodukter, egg, kjøtt, fisk og sjømat, enkelte grønnsaker og frukt.

Mat som er merket med «siste forbruksdag» kan spises etter fastsatt dato, men det er den enkelte forbrukers ansvar å vurdere om maten er spiselig.

Mat som er merket med «best før», kan derimot både selges og spises etter denne datoen uten risiko for helseskader. Kvaliteten kan derimot ha blitt litt dårligere.

I 2018 endret mange matprodusenter sin «best før»-merking til «best før, ofte god etter». Dette var et grep for å begrense matsvinnet i Norge.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvinne sjekker utløpsdato på en pakke med salat fra kjøleskapet
Kvinne sjekker utløpsdato på en pakke med salat fra kjøleskapet

Mathygiene og mattrygghet

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for at mennesker i hele verden skal få bedre helse. De har blant annet laget fem prinsipper for god mathygiene:

  • sørge for godt renhold
  • holde rå mat og varmebehandlet mat adskilt
  • sørge for tilstrekkelig oppvarming
  • ha riktig temperatur ved oppbevaring
  • bruke sikre råvarer og rent vann

Trygge matvarer

Vi har mange lover og regler for hvordan mat skal produseres, kjøpes og selges. Vi skal kunne føle oss trygge på at vi ikke blir syke av det vi spiser og drikker.

Mattrygghet handler derfor om at maten skal være trygg, og ikke inneholde bakterier, kjemikalier eller andre stoffer som er skadelig for kroppen.

Hvis vi spiser mat som ikke er trygg, kan vi bli matforgiftet og alvorlig syke. I verste fall fører matforgiftning til død.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung kvinne som er syk og sitter på baderomsgulvet lent over toalettskåla
Ung kvinne som er syk og sitter på baderomsgulvet lent over toalettskåla

Hva er matsvinn?

NRK Skole har laget en film med enkle tips som kan bidra til at du kaster mindre mat, og dermed sparer penger og miljøet.

Kilder:

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK Skole