Vi kaster mat

Hvert år kaster vi nesten 400 000 tonn mat i Norge. Dagligvarebutikker kaster mat som har gått ut på dato, og restauranter kaster mat som ikke blir spist opp. Men forbrukerne – deg og meg – vi kaster mest. Over 42 kilo i året per person! Det betyr at vi kaster hver åttende pose med matvarer vi kjøper!

Vi må slutte å kjøpe mer mat enn vi faktisk trenger. Og vi må prøve å bruke opp de restene vi får til overs. Verdens matproduksjon står for 30 prosent av klimagassutslippene. Derfor er det veldig viktig å ikke kaste mat.

Bare se her hva man kan lage av mat som mange tenker er søppel:

 

 

 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kastede matrester på søppeldynga
Kastede matrester på søppeldynga

Matavfall og matsvinn

Det er flere måter butikkene kan redusere matsvinn på. Spiselig mat som nærmer seg utløpsdato kan være billigere, slik at flere kjøper denne maten. Man kan også gi bort maten før dennærmer seg utløpsdato til veldedige formål som Røde Kors eller Kirkens Bymisjon.

Matavfall er mat som normalt ikke spises. Eksempler er gammelt brød og mat som smaker og lukter vondt. Når vi kutter opp grønnsaker og frukt, blir det noen rester igjen som vi ofte kaster. Det blir også rester når vi renser fisk og kjøtt.

Dame som handler i en matbutikk
Dame som handler i en matbutikk

«Dumpster diving»

Dumster diving betyr å stupe i søpla.

Mange mener at vi sløser for mye, og noen leter derfor etter mat i matbutikkenes søppelkontainere. Der finner de varer som nylig har gått ut på dato, og frukt og grønnsaker som har fått litt brune flekker. Denne maten er helt trygg å spise.

 

«Dumpster diving» er egentlig ulovlig. Det er butikkene som eier søpla frem til den blir hentet av søppeltømmerne.

Synes du dette bør være ulovlig?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Mann leter i søpla
Mann leter i søpla

Best før, god etter?

Alle matvarer blir merket med holdbarhetsdato. Noen ganger står det «best før», mens andre ganger står det «siste forbruksdag».

Mat som lett blir dårlig, er merket med «siste forbruksdag». Dette kan være matvarer som egg, kjøtt, melkeprodukter, fisk og frukt. Det skal også stå hvordan maten skal oppbevares.

Mat som er merket med «siste forbruksdag» kan vanligvis spises etter denne datoen. Det er likevel opp til deg selv om maten er spiselig. Mat som er merket med «best før», kan både selges og spises etter denne datoen. Kvaliteten kan derimot ha blitt litt dårligere.

I 2018 begynte mange å merke maten med «best før, ofte god etter». Det er en plan for å få oss til å kaste mindre mat.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Kvinne sjekker utløpsdato på en pakke med salat fra kjøleskapet
Kvinne sjekker utløpsdato på en pakke med salat fra kjøleskapet

Mathygiene og mattrygghet

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for at mennesker i hele verden skal få bedre helse. Punktene under er derfor viktig å følge opp:

  • ha det rent når du lager mat
  • ikke bland rå mat med ferdiglaget mat
  • du må bruke riktig temperatur når du skal koke eller steke mat
  • mat må oppbevares i riktig temperatur
  • bruk rent vann og trygge råvarer

Trygge matvarer

Vi har mange lover og regler for hvordan mat skal lages og selges. Det er for at vi skal være trygge på at vi ikke blir syke av det vi spiser og drikker. Hvis vi spiser mat som ikke er trygg, kan vi bli matforgiftet og bli alvorlig syke. I verste fall kan matforgiftning føre til død.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ung kvinne som er syk og sitter på baderomsgulvet lent over toalettskåla
Ung kvinne som er syk og sitter på baderomsgulvet lent over toalettskåla

Hva er matsvinn?

NRK Skole har laget en film med enkle tips som kan bidra til at du kaster mindre mat, og dermed sparer penger og miljøet.

Kilder:

 

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK Skole