Klarer vi oss
uten dyrene?
Til alle tider har mennesket drept dyr for å overleve. Nå må vi begynne å spare liv med samme formål. Det er ikke sikkert vi mennesker klarer oss uten alle dyrene. Vi er gjensidig avhengige av hverandre.
Mange dyr gir oss den maten vi trenger, og noen dyr hjelper oss innen forskning og medisin. Andre dyr er farlige for oss. Har de farlige dyrene livets rett?
Vi kjenner ikke til absolutt alle artene på jorda fordi det er så utrolig mange arter – ikke minst insekter, fugler og fisk. Noen av disse ukjente dyrene kan vi være helt avhengige av, uten at vi vet det. Naturens hemmeligheter er fortsatt mange.
📷 Orangutangen er truet av utryddelse.
1 / 3
Orangutang
Masseutryddelse
Gullpadde, svart neshorn og hawaiisk kråke er alle utryddet. Neste på lista kan være orangutang, elefant og sverdfisk. Mange dyr har blitt utryddet etter at mennesket dukket opp for mange millioner år siden. Noen av årsakene til dette er overdreven jakt, ødeleggelse av skog og forurensning.
I WWF Verdens naturfonds årsrapport fra 2016 kan vi lese at artene forsvinner så raskt at vi er vitne til en sjette masseutryddelse.
Jorda har til nå opplevd fem masseutryddelser. Den verste skjedde for 252 millioner år siden. Da døde 95 prosent av alt liv på jorda. Mest kjent er nok asteroiden som tok livet av dinosaurene for 66 millioner år siden.
De fem tidligere masseutryddelsene har hatt sine naturlige årsaker. Den utryddelsen flere forskere mener foregår nå, er det menneskene som forårsaker.
1 / 3
Utrydningstruet isbjørn
Nedgang eller utryddelse?
Biolog Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo sier at utryddelse av arter er et ugjenkallelig tap. Vi får aldri disse dyrene tilbake.
Ifølge Hessen viser en fersk studie en nedgang på 50 prosent av verdens dyrebestander i løpet av de siste 40 årene. Men det er forskjell på nedgang og utryddelse, understreker han.
Nedgang handler om at det blir færre individer av en fremdeles eksisterende art. En utryddelse betyr artsdød.
– Vi som lever i dag må forberede oss på å dø i en verden som er halvparten så rik på plante- og dyreliv som den vi ble født inn i, sier Hessen.
For Hessen er nedgangen av amfibier et tankevekkende eksempel. De har eksistert i nær 400 millioner år, men er nå i kraftig tilbakegang verden over.
1 / 3
Salamander
Hva tar livet av dyrene?
Anne Sverdrup-Thygeson er biolog ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun mener at menneskets ressursbruk på jorda går på bekostning av dyr og planter.
Hver gang vi hogger ned en skog, tørker ut en elv eller utvider kornåkrene, får det konsekvenser for de dyrene som lever der. Dyr og planter får færre levesteder.
Regnskogen i Amazonas hogges ned i rekordfart. Veiarbeid og jordbruk her hjemme betyr færre blomsterenger og gammel skog. Dette er steder som insektene og krypdyrene elsker.
En del av problemet er derfor mangel på leveområder. Dyr, fisker, fugler og insekter får mindre plass. Mennesket overtar med kjøpesentre, veier, jordbruk, golfbaner, fabrikker og hytter.
– Det finnes ikke én flik igjen av jorda som ikke er påvirket av mennesket, forteller Sverdrup-Thygeson.
1 / 2
Skogen forsvinner
Verneområder
I «Jurassic Park»-filmene prøver forskere og investorer å skape et verneområde for gjenskapte dinosaurer. De som har sett filmene, vet at det ikke lot seg gjøre. Dyrene lot seg ikke pakke inn med strømgjerder og gigantiske porter.
Et verneområde påvirkes fra utsiden, både av mennesker, forurensing og støy. Vi kan ikke bare bygge en park der dyrene tilpasser seg våre regler. Natur og dyr er sårbare for store forandringer. Alt levende er avhengig av gode levevilkår. Her har mennesket et stort ansvar for alt levende rundt oss.
1 / 2
Verneområde
Hengekøya
Mange har nok ligget i en hengekøye. Selv om køya har fått noen små hull, legger vi oss oppi og satser på at den holder en sommer til.
Men hva skjer hvis noen sakte, men sikkert klipper over de små trådene i køya? Det holder en stund, men til slutt vil du falle ned på bakken.
Hengekøye-sammenligningen er en idé av biolog Sverdrup-Thygesons. Fibrene i hengekøya er alle dyr og planter i verden. Det kan godt hende vi klarer oss uten noen av dem, men verden trenger et mangfold.
Vi kjenner ikke funksjonen til alle arter, og heller ikke sammenhengen mellom dem. Dermed vet vi heller ikke hvilke arter vi kan klare oss uten.
1 / 2
Hengekøye
Vandredua
Det er over 100 år siden verdens siste vandredue døde. Den var verdens mest tallrike fugl. Mennesket brukte bare noen få generasjoner på å utrydde den. 100 år kan føles lenge, men det er som et knips i jordas historie.
Forfatter Carl Frode Tiller skriver noe å tenke over i romanen «Begynnelser» fra 2017. Han skriver at mennesker bør leve slik at de andre artene vil savne oss den dagen vi er borte fra kloden.
Mennesket bør leve slik at våre millioner av medskapninger også får en sjanse til å leve sine små og underlige liv. Det som er bra for oss bør også være bra for artene rundt oss. Vi har bare én jord!
1 / 2
Kilder:
- Forskning.no (14.10.21): Hvorfor greier vi ikke å ta vare på dyrene?
https://forskning.no/naturressursforvaltning/hvorfor-greier-vi-ikke-a-ta-vare-pa-dyrene/264925
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
