Norrøn julefeiring
Julefeiringen i Norge begynte lenge før Jesus ble født. Forskere og historikere vet ikke med sikkerhet når man begynte med julefeiringen, men det vi vet er at det var en feiring mellom november og midten av januar. Den norrøne julen ble kalt jól eller jólablót. Feiringen ble også kalt midtvinterfest.
For vikingene var jólablót en fest de virkelig så frem til. Hardt fysisk arbeid, kalde og trekkfulle hus og mørke kvelder skulle endelig belønnes med fest. For de fleste innebar dette et spleiselag hvor familier og naboer bidro med det de hadde av mat og øl.
⬅ Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo.
1 / 2
Håkon den Gode i juleblótet på Mære, malt av Peter-Nicolai Arbo
Frøys hellige dyr ofres
Jólablót betyr offer. Det vil si at man ofret til gudene Odin, Tor og Frøy. Også guden Njord ble ofte hedret. Et av ritualene var å ofre dyr til gudene. Man smurte inn gudestatuer med dyrets blod og spiste kjøttet. Før man kunne sette tennene i kjøttet, måtte maten velsignes. Et av dyrene som ble slaktet, var svin, Frøys hellige dyr.
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
