Hva er grønnvasking?

«Miljøvennlig», «bærekraftig», «etisk» og «klimanøytral» er ord som klistres på alt fra tannbørster til biler. Vi vil jo gjerne ta bærekraftige valg når vi handler. Men det er ikke alltid påstandene om bærekraft holder det de lover.

Accessibility icon Hva er grønnvasking?

Kjøp med god samvittighet? 

Tenk deg at du finner en bukse du får sykt lyst på. Den er perfekt. Du tenker at den vil gjøre deg lykkelig. Samtidig vet du at du har åtte andre bukser i skapet, og at dette kjøpet er skadelig for miljøet og for verdens fattige. Men se, buksa er merket med «økologisk og etisk fremstilt bomull». Da er det vel ikke noe problem?

Jente som sitter i sofaen og holder en jeans hun har pakket opp og kjøpt på nettet
Jente som sitter i sofaen og holder en jeans hun har pakket opp og kjøpt på nettet

Grønt er pop

Det såkalte «grønne skiftet» handler kort sagt om å forandre verden i en mer miljøvennlig retning. Folk ønsker å være mer bevisste som forbrukere. Vi ønsker å velge produkter som ikke ødelegger klimaet, eller skaper mer fattigdom i verden.

Også de som selger alle slags produkter har fått med seg ideen om det grønne skiftet. Nå selges «grønnere alternativer» som aldri før. Hvorfor? Jo, fordi bærekraft selger. Vi forbrukere ønsker jo å ta gode valg.

Hva er bærekraftig utvikling? 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Flere klær som henger på en stang og en lapp som leser 100% organisk
Flere klær som henger på en stang og en lapp som leser 100% organisk

Hvor miljøvennlige er egentlig produktene vi kjøper?

I Norge har vi strenge lover som sier at det ikke er lov å lure forbrukeren. Likevel ser vi ofte overdrevne eller feilaktige påstander om bærekraft.

De som selger produkter har tatt mange grønne grep, men de er nødt til å ha bevis for hva som gjør produktet klimavennlig. Ellers blir det tomme ord. Dette blir også kalt «grønnvasking», noe du skal få noen eksempler på her.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tre barn som bærer handleposer hjem
Tre barn som bærer handleposer hjem

Klær 

FN sier at det bare er oljebransjen som slår klesindustrien når det gjelder utslipp. I tillegg kommer andre miljøproblemer som utslipp av mikrofiber og giftstoffer. Såkalt «fast fashion» eller «rask mote» er en klimaversting.

Samtidig kan det virke som bransjen har tatt grep, og mange klær er nå merket med «miljøvennlig» eller «bærekraftig». Dessverre er dette ofte mest et forsøk på å få forbrukerne til å kjøpe mer klær uten få dårlig samvittighet.

Masse fargerike klær på stativ og liggende på gulvet
Masse fargerike klær på stativ og liggende på gulvet

Hurtigmat

Hurtigmatkjedene er en stor kilde til søppel i naturen. All pappen og plasten blir liggende som triste spor i grøftekanter og på fortau nærmest overalt. Plast i havet er et kjent problem. Noen burger-kjeder merket raskt at dette er noe kundene er opptatt av, og bestemte seg for å slutte med plastsugerør. Det gjorde de altså før slike engangsprodukter faktisk ble forbudt. Dette er et skritt fremover, men det er fortsatt mye som kan gjøres bedre også.

Engangskrus med lokk og sugerør som ligger på bakken
Engangskrus med lokk og sugerør som ligger på bakken

Kjøtt 

Av og til kommer det fram i media at svinebønder ikke behandler grisene sine særlig godt. Bilder av griser som har det vondt, gjør mange sinte. 

Etter slike oppslag ser vi store kampanjer der bøndet forsikrer oss om at dyrene har det bra. Vi vet ikke hva de har gjort for at dyra skal ha det bedre. 

Det blir en form for grønnvasking. De spiller på vårt ønske om at dyra skal ha det godt.

Fire griser som kikker ut bak et gjerde
Fire griser som kikker ut bak et gjerde

Fly 

Fly står for det aller største utslippet av klimagasser. Billige reiser med fly er en viktig årsak til dette. Når flyselskaper som selger billige flyreiser, reklamerer med at de er klimavennlige og «grønne», blir det altså vanskelig å ta dem alvorlig. Her spiller de på vår dårlige samvittighet, og det er et klassisk eksempel på grønnvasking.

Passasjerfly som tar av i solnedgang
Passasjerfly som tar av i solnedgang

Olje 

Olje er et av hovedproblemene når vi snakker om klima og miljø. Likevel vil bransjen hive seg på den grønne bølgen. Det sies at de nyeste norske oljefeltene har noen av de laveste utslippene i verden, siden plattformene drives av vannkraft fra land.

Det er jo fint, men det hjelper lite når selve oljen som pumpes opp er blant de viktigste årsakene til verdens klimakrise. Dette er det rare med Norges rolle i klimakampen. Vi er både en del av problemet og løsningen på en gang.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Oljeplatform med vindmøller rundt
Oljeplatform med vindmøller rundt

Mange gjør mye bra 

Selv om grønnvasking er et problem, er det også mange som faktisk bidrar til det grønne skiftet. De som lager klær har for eksempel begynt å fokusere mye mer på gjenbruk og klimavennlige stoffer. Hurtigmatkjeder har byttet ut plastsugerørene med pappsugerør – et viktig fremskritt når vi tenker på hvor mange av disse som ender i naturen. Mange av disse endringene har skjedd på grunn av nye lover og forskrifter. Klima og bærekraft påvirker hvordan vi oppfører oss som forbrukere.

Mange papirsugerør i et glass
Mange papirsugerør i et glass

Alle kan bli mer bevisste 

Å være grønn, bærekraftig og økologisk er populært, og bra er det. Men når dette blir merkelapper uten innhold, betyr ikke ordene noe lenger.

Alt vi gjør som forbrukere påvirker verden. Ingen klarer å gjøre alt riktig hele tiden, men alle kan gjøre litt og det du gjør er viktig.

FNs bærekraftsmål utfordrer deg! 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Grønn hånd som holder et tre ved tørr jord og trestubber
Grønn hånd som holder et tre ved tørr jord og trestubber

Kilder:

  • FN-sambandet (24. august 2021): FNs rapport: En alarm for menneskeheten.
    https://www.fn.no/nyheter/fns-klimarapport-en-alarm-for-menneskeheten

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. FN-sambandet Norge – YouTube
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Getty Images
    12. UNICEF Norge – YouTube