Hva er «godt vær»?

Hvordan påvirker været naturen og oss mennesker?

Accessibility icon Hva er «godt vær»?

Vær og klima

Været er det ordet vi bruker om hvordan temperaturen, vinden og nedbøren er akkurat nå. Hvis vi snakker om klima derimot, tenker vi på hvordan været har vært over lengre tid.

Men hva er egentlig godt og dårlig vær?

Det kommer an på hver enkelt av oss. Noen liker regn, mens andre liker sol. Noen elsker snø, mens andre vil ha sol og varme på en badestrand. Uansett så får vi ikke gjort noe med været.

Temperatur

Tenk om værmeldinga hadde sagt at: I morgen skal det bli sånn passelig varmt? Hvor varmt er det for deg?

For å kunne fortelle hvor varmt eller kaldt det faktisk er, må vi måle temperaturen. Hvis du får vite at det skal bli 15 varmegrader, så vet du selv om du synes dette er passe varmt eller egentlig litt kaldt.

Temperaturen varierer veldig på jorda. Noen steder er det veldig varmt. Andre steder er det iskaldt. Temperaturen varierer også mellom årstidene. Det er varmere om sommeren og kaldere om vinteren.

De som bor i områdene rundt ekvator, har det varmere enn de som bor andre steder på jorda. Ekvator går rundt midten av jordkloden som et belte.

I Norge er det varmere om sommeren enn om vinteren. Det er fordi vår del av jordkloden er nærmere sola om sommeren enn om vinteren.

Havstrømmer

Havet er også varmere nærmere ekvator, og havstrømmer fører med seg varmt vann herfra til kaldere områder. En slik havstrøm er Golfstrømmen. Den fører med seg varmt vann fra Mexico opp mot Norge. Derfor er klimaet i Norge mildere enn det ville vært uten Golfstrømmen.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Vind, høytrykk og lavtrykk

Lufta rundt jorda beveger seg hele tiden. Vi kaller dette for vind. Den kan være så sterk at den river tak av hus og flytter biler. Den aller sterkeste vinden kaller vi orkan, men det kan også være vindstille. Da er det såvidt lufta beveger seg.

Lufta veier noe

Varm luft er lettere enn kald luft, og derfor stiger den varme lufta oppover. I et rom vil det alltid være varmere oppunder taket enn nede ved gulvet.

Når varm luft stiger og kald luft synker, får vi vind.

Høytrykk og klarvær

Hvis vi har mye tung, kald luft, trykkes denne lufta ned mot jorda. Vi sier at det er høytrykk. Da klarer ikke skyene å samle seg, og det blir klarvær. Altså sol og ikke nedbør.

Når vi  ser sola, synes de fleste at det er «pent vær».

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Lavtrykk og nedbør

Når det er mye varm luft som stiger, får vi lite trykk mot jorda. Dette kaller vi lavtrykk. Den lufta som stiger, blir avkjølt oppe i atmosfæren, og da blir fuktigheten, altså vannet i lufta til skyer.

Etter hvert blir det så mye vann i skyene, at de ikke klarer å bære det lenger. Skyene slipper det ned, og vi får nedbør. Nedbøren faller vanligvis som regn om sommeren og som snø om vinteren.

Noen vil kalle dette «dårlig vær».

Når varm luft stiger og møter kaldere luft, kan det også bli tordenvær. Da vil elektriske ladninger som oppstår, utløse lyn.

Lyn over byen St. George
Lyn over byen St. George

Kilder:

  • Seter, Kristin: vær i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/vær
  • Dannevig, Petter: strøm – havstrøm i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/strøm
  • Pedersen, Bjørn: temperatur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/temperatur
  • Harstveit, Knut; Sivle, Anders Doksæter; Evans, Anna Kathinka Dalland: lufttrykk i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2022 fra https://snl.no/lufttrykk

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images