Algoritmer bestemmer
hva du leser

Hvordan tror du YouTube får til å vise deg akkurat det du er interessert i? Og hvordan kan det ha seg at Google gir deg andre søkeresultater enn vennene dine, når dere søker på akkurat det samme?

Svaret er algoritmer. Dette er avanserte regnestykker som klarer å lete seg frem til de videoene og søkeresultatene som kan passe for akkurat deg.

Mann sitter å googler
Mann sitter å googler

Algoritmer er som regnestykker

En algoritme er egentlig bare en oppskrift på hvordan en oppgave skal løses. Regelen for hvordan man deler et tall med et annet, er altså et eksempel på en algoritme.

På samme måte er et dataprogram egentlig bare en algoritme, skrevet på et språk datamaskiner kan forstå.

Regnestykker på et ark
Regnestykker på et ark
Eksempel

Hvordan åpner man en dør?

For oss mennesker er det ganske enkelt å åpne en dør. Men hvis en robot skulle gjort det, trenger den en oppskrift – en algoritme – for hvordan døren skal åpnes:

    1. Gå bort til døren.
    2. Ta tak i dørhåndtaket.
    3. Skyv håndtaket ned.
    4. Trekk døren mot deg.

Men ikke alle dører åpnes i vår retning, og det er mye annet som kan komme i veien også. Derfor trenger algoritmene vanligvis mange flere kodelinjer som tar høyde for ulike muligheter.

Åpen dør slipper inn lys
Åpen dør slipper inn lys

Hvordan de brukes på nettet

Ulike tjenester på nettet bruker algoritmer som er laget for at du får se akkurat det innholdet du er interessert i.

Det gjelder altså enten vi snakker om søkemotorer som Google, sosiale medier som Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat, eller strømmetjenester som Netflix, YouTube og Twitch.

Et godt eksempel på hvordan dette fungerer, ser vi på YouTube. Du har sikkert lagt merke til at din forside alltid er annerledes enn vennene dine sin. Det er fordi YouTube bruker algoritmer til å gi deg anbefalinger. Har du for eksempel sett på Dennis Vareide spille «Minecraft», så blir du sikkert anbefalt å se videoene til andre som spiller «Minecraft» også.

Facebook velger også ut innhold basert på informasjon de samler inn om deg. De ser på:

  • Hva du har klikket på tidligere
  • Hva du har «likt» og delt
  • Hvilket innhold du bruker mest tid på
  • Andre nettsteder du besøker og hva du gjør der
  • Hva slags innhold vennene dine er opptatt av
  • Hva andre som er opptatt av det samme som deg har klikket på, «likt» og delt

På samme måte sorterer også Google søketreffene etter hva du har vært interessert i før. I tillegg bruker de også annen informasjon om deg, som hvor du er, hvor gammel du er, og så videre.

Dataene samles altså inn både direkte via tjenestene, og gjennom sporing av det du gjør andre steder på nettet.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Holder deg engasjert

Det kan være nyttig at du får se mer av det innholdet du liker, men mest nyttig er det likevel for tjenestene selv. Når du fortsetter å se og lese mer, betyr det nemlig at de tjener mer penger.

Vi må huske på at det er reklame mange av disse tjenestene tjener penger på. Jo mer reklame du ser, desto mer penger tjener de.

Dette gjelder ikke på samme måte for tjenester som Netflix og Spotify. Der betaler man for et abonnement i stedet for å se reklame. Likevel kan algoritmene også der bidra til å styre valgene dine og få deg til se og lytte mer.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
En gjeng står sammen med mobilene sine i hendene
En gjeng står sammen med mobilene sine i hendene

Algoritmestyrt reklame

I tillegg er også selve reklamen styrt av algoritmer. Det vil si at Facebook, Google og andre selskaper som samler inn informasjon om deg, bruker den til å vise deg akkurat den reklamen de tror du er interessert i. På den måten øker sjansen for at du vil kjøpe noe.

Dame drikker kaffe og ser på mobilen
Dame drikker kaffe og ser på mobilen

Problemer med algoritmene

Siden algoritmene gir deg mer av det du allerede liker og er opptatt av, så kan det også gjøre at nyhetene du får se blir begrenset til bestemte meninger og vinklinger.

Mann i fjøset med en i pad som viser bilder av kuer
Mann i fjøset med en i pad som viser bilder av kuer

Filterbobler og ekkokamre

Dermed kan du bli sittende fast i en såkalt filterboble, der du kun får se nyheter som bekrefter det du allerede mener. Slike bobler kan i tillegg preges av falske nyheter. Det er fordi dette er innhold mange deler og trykker «liker» på, og dermed tror algoritmene at folk vil se mer av det.

Dette kan også gjøre at det oppstår såkalte ekkokamre, der folk med de samme meningene kun ser hverandres ideer og oppfatninger. Dette kan føre til en forsterking av disse meningene innenfor gruppen, mens avstanden til andre grupper øker. Dette kalles polarisering.

Gutt med avis der det står Fake news
Gutt med avis der det står Fake news

Utnyttelse av algoritmene

De som lager falske nyheter og de som ønsker å påvirke folks meninger, kan utnytte hvordan algoritmene fungerer til å treffe flest mulig med budskapet sitt.

Dette har for eksempel skjedd i forbindelse med politiske valg, og i forbindelse med falsk informasjon om koronapandemien.

Mobil med Fake News
Mobil med Fake News

Alt blir likt

Algoritmene gjør altså at du kan gå glipp av ulike ideer som velges bort til fordel for det du allerede er interessert i.

Og det gjelder ikke bare på sosiale medier. På strømmetjenester som Netflix og Spotify blir forsiden fylt av innhold som likner det du allerede har sett og hørt på.

Mange forskjellige ansikter satt sammen
Mange forskjellige ansikter satt sammen

Hva må man tenke på?

Det er altså viktig å være klar over hvordan algoritmene virker. Det er noen ting det kan være lurt å tenke på når man er på sosiale medier og resten av internett.

På sosiale medier bør man være kritisk til alt man leser og ser. Man bør også være sikker på at informasjonen i innlegg faktisk stemmer før man deler dem videre.

Det er også lurt å tenke over hvordan algoritmer kan velge bort innhold, og kun vise deg ting du allerede er interessert i og enig med. Hvis du tenker på dette, blir det lettere å finne andre inntrykk og ideer som man ellers ville gått glipp av.

Det er også et problem at den personlige informasjon som samles inn om oss, kan bli stjålet av folk med onde hensikter. Det kan være grunn nok til å prøve å begrense mengden data som samles inn.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
En mobil med ikoner for sosiale medier
En mobil med ikoner for sosiale medier

Kilder:

  • Hovde, Kjell-Olav; Grønmo, Sigmund: algoritme i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 31. mai 2021 fra https://snl.no/algoritme

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images