Global oppvarming

Ekstremvær, arter som dør ut og øyer som forsvinner – klimaendringene er alvorlige for både mennesker og naturen rundt oss. Hva er egentlig global oppvarming, og hvorfor skjer dette nå?

Accessibility icon Global oppvarming

Hva er global oppvarming? 

Global oppvarming betyr at lufta i atmosfæren, som er gasslaget rundt jorda, blir varmere. Dette påvirker hele planeten og hvert eneste levende vesen her. I løpet av 4,5 milliarder år har kloden vår forandret seg mye. Det har vært både istider og varmere perioder. Forskjellen er at forandringene nå skjer veldig raskt. Siden 1880 er atmosfæren blitt rundt 0,8 °C varmere. Før slutten av 2000-tallet kan temperaturen ha steget med så mye som 2–4 °C. 

⬅  Mange av verdens største elver er i ferd med å tørke inn på grunn av klimaendringene, som her i Australia.

Forskjellen på klimaendring og global oppvarming 

Global oppvarming er grunnen til klimaendringene vi opplever i dag. Det er den langvarige oppvarmingen av kloden. Temperaturstigningen gjennom 1900-tallet er grundig bevist. Global oppvarming skyldes oppsamling av drivhusgasser i jordas atmosfære. 

Klimaendring omfatter mange ulike ting som skjer på grunn av global oppvarming. Det kan for eksempel være stigende havnivå, smeltende isbreer, endring i de store værmønstrene og ny lengde på de ulike årstidene. Klimaendringene skyldes global oppvarming.  

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hvorfor skjer det?  

Klimaendringene på kloden vår skyldes delvis naturlige ting, som for eksempel variasjoner i solas utstråling og aktivitet i vulkaner. Men det skyldes også forbrenning av fossilt brensel, som kull. Dette slipper ut mer klimagasser, som blir fanget i jordas atmosfære.

Hvordan virker det?  

Drivhusgasser hindrer varme i å slippe ut av atmosfæren. Dette gir blant annet surere havvann, ekstremvær, tynnere ozonlag, høyere temperatur, issmelting, høyere havnivå og mye mer.  

Hva kan skje?  

Hvis ikke utslippene blir mindre, kan temperaturen på jorda stige med 4 °C og havnivået stige med 26–82 cm innen 2100. Noen land vil få for mye vann, mens andre får for lite. Med en stigning på 2 °C, kan havet oversvømme boligene til 280 millioner mennesker. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Drivhuseffekten  

Jordas overflatetemperatur på 15 °C styres av drivhusgassene – også kalt klimagassene – i atmosfæren. De suger til seg ultrafiolett stråling fra sola. Disse gassene er som et varmeteppe rundt jorda. Hvis de forsvant, ville planeten fryse. Med for mye gasser, ville den derimot bli for varm.  

Vi kan sammenligne laget av klimagasser med glasset i et drivhus: Sola varmer opp lufta innenfor glasset om dagen og gir gode vekstforhold for planter. Om natta blir noe av varmen sluppet ut til lufta utenfor igjen, og drivhuset avkjøles. 

Drivhusgasser  

De viktigste drivhusgassene i jordas atmosfære er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO2), metan (CH4), nitrogendioksid (N2O), fluorgasser (som KFK, PFK og SF6) og ozon (O3). Alt dette er naturlige gasser, og vanndamp utgjør 95 prosent av drivhusgassene. 

Forsterket effekt  

Drivhusgasser i riktige mengder holder jorda passe varm for liv. Men med en forsterket drivhuseffekt kommer for mye CO2 (fra fossilt brensel) ut i atmosfæren. Det fører til at mer av solvarmen blir fanget inne i atmosfæren og jorda varmes opp. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Hva er metan? 

Vi trenger energi 

Selv om vi hadde sluttet å slippe ut klimagasser i dag, ville jorda fortsatt blitt varmere i hundrevis av år. Det er ikke mulig å forby all bruk av fossilt brensel. Det er derimot mulig å bli mindre avhengig av det. Samtidig må vi bruke mer fornybar energi, som sol- og vindenergi. Vi må også finne nye typer ren energi og lagre mer CO2. Det er mange nye oppfinnelser på vei. I Spania gir for eksempel verdens første soltårn strøm til 94 000 boliger. Det sparer utslipp av 114 000 tonn CO2 i året. 

Fram til for ca. 3000 år siden fyrte folk med ved, som er fornybart. Etter dette ble veden erstattet med kull, som er et ikke-fornybart, fossilt brensel. Under og etter den industrielle revolusjon, som startet i 1750, ble det behov for mer fossilt brensel. Folk levde lenger, og det ble flere mennesker på jorda. I dag står fossilt brensel for 85 % av all energi. Bare 15 % kommer fra biobrensel, biomasse, vindkraft og solenergi. 

Det finnes rundt 500 offshore-oljerigger i verden. De henter opp nesten 90 millioner fat råolje per dag. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Visste du at …  

… atomkraft ikke slipper ut mye klimagasser, men brennstoffet, uran, kan være svært farlig å bruke? Det så vi etter at Fukushima-kraftverket i Japan ble skadet av jordskjelv i 2011. Livsfarlige stoffer spredte seg over et stort område, og katastrofen gjorde betydelig skade på omgivelsene. 

Havet forandrer seg 

Omtrent 70 prosent av jordas overflate er dekket av hav. Det er derfor ikke rart at den kalles «den blå planeten». Selv om hvert hav har et eget navn, er de egentlig ett stort, sammenhengende hav. Alt liv på jorda er avhengig av havet for å overleve. Havet styrer klimaet, suger opp 95 % av solstrålingen, driver vannets kretsløp, gir mat til millioner av mennesker og mye mer. Global oppvarming er alvorlig for havet. Hvis havnivået fortsetter å stige, kan åtte av verdens største byer bli oversvømt av våtmarker. 

Forsuring av havet – hva er det?  

Havets kjemi forandrer seg, slik at vannet blir surere. Det er normalt at havet suger opp CO2, men siden det er mer CO2 i atmosfæren enn før, suger havet opp mer enn vanlig. Vann (H2O) og CO2 går sammen og danner karbonsyre (H2CO3). Dette er en syre som gjør havet surere.  

I 300 millioner år hadde havet en pH på rundt 8,2, men fra 1800-tallet og framover har den hatt en pH på 8,1. Med tiden vil alle sjødyr, fra plankton og oppover, bli påvirket. Koraller og skalldyr er spesielt utsatt, for kalkskallet deres løser seg opp. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kalk i vannet mot sur nedbør 

Sjødyr i fare 

Havet er bare blitt 1 °C varmere, men det er nok til at mange sjødyr kan dø ut. Leveområder i havet reagerer saktere på global oppvarming enn leveområder på land. Reaksjonen er derimot alvorligere. Vi ser utsultede isbjørner som må svømme lange veier mellom spredte isflak for å jakte på sel. I den andre enden av næringskjeden gir varmere havvann gode levekår for dyreplankton. For å tilpasse seg de nye forholdene i havet, flytter mange arter seg til andre steder. Mister de den muligheten, kan de dø ut. 

Visste du at … 

… smelting av drivisen som flyter på havet, ikke bidrar til at havnivået stiger? Havnivået stiger kun når isen som finnes i isbreer, iskalotter og innlandsis smelter. 

Land i endring 

Global oppvarming og klimaendring har gjort størst skade i Arktis, Antarktis, Alaska og i nordområdene i Canada og Russland. Effektene kan vi derimot se overalt på kloden. Landskap og leveområder har endret seg. Det alvorligste er at ferskvannskilder tørker ut på grunn av mindre regn. I Los Alamos i Mexico ble pinjetrærne så stresset av tørken i 2002–2003 at de ble angrepet av barkebiller. Ni av ti pinjetrær døde. 

Øyer som forsvinner  

I 2016 fikk vi høre at fem av Salomonøyene i Stillehavet hadde forsvunnet. Havet hadde steget med 20 cm i løpet av 20 år. Havet stiger fordi isen smelter, og fordi vannet utvider seg på grunn av varmen. Andre øystater, som Kiribati og Marshalløyene, står i fare for å oppleve det samme. 

Permafrost  

Den globale oppvarmingen har hatt størst innvirkning på jordas kaldeste strøk. Permafrosten – et 200–650 m tykt lag med frossen jord – har begynt å tine. Da faller jorda sammen under skoger og byer, og CO2 som har ligget lagret i jorda, blir sluppet ut i atmosfæren.  

Forørkning  

Når fruktbar jord blir til ørken, kalles det forørkning. Det skyldes for det meste tørke og nedhogging av skog. En annen grunn er dårlige jordbruksmetoder. Forørkning fører både til sultkatastrofer og til at arter blir utryddet. 

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Landdyr i fare 

De første dyrene som lider på grunn av klimaendringene er de som trives i kalde strøk. For å slippe unna varmen forlater mange dyr både mat og yngleplasser i de naturlige leveområdene sine. På et nytt sted truer nye rovdyr, mangel på mat og farlige sykdommer. Forskere spår at bare 4 prosent av verdens dyr og planter vil få noe godt ut av klimaendringene. Resten vil enten måtte flytte til nye områder eller dø ut. I 2009 ble Bramble Cay-rotta i Australia det første pattedyret som døde ut på grunn av klimaendringer. 

Hva skjer med oss? 

Mennesket trenger luft, vann, mat, husvære og søvn for å overleve. Men det er nettopp disse nødvendighetene klimaendringene truer med å ødelegge. 

Vannmangel  

La Paz i Bolivia vil antagelig bli den første hovedstaden i verden som blir mer eller mindre forlatt på grunn av mangel på ferskvann, siden forsyningen av smeltevann fra breene har minket drastisk. Ferskvann vil bli verdens mest verdifulle ressurs. Dette vil føre til konflikter og dødsfall.  

Økonomisk tap  

I tillegg til at mennesker omkommer, gjør ekstremvær skader for milliarder av kroner. Det forstyrrer handel, industri og matproduksjon, noe som gjør at mange mister levebrødet. Det fører også til at folk flykter til mindre utsatte områder, og det gjør det fullt på stedene de flykter til. 

Avlingene dør  

Klimaendringer kan få ekstreme følger som er vanskelige å forestille seg. For eksempel kan det bli for mye eller for lite vann, eller for høye eller for lave temperaturer. Dette kan gi dårlige avlinger eller ødelegge avlingene helt. Mye CO2 i lufta gjør at noen kornsorter, som hvete, ikke blir så næringsrike som de skulle ha vært. 

Hva blir gjort? 

Over hele verden jobbes det intenst for å finne løsninger på problemene som klimaendringene skaper. Det er en stor oppgave, som krever at mennesker, industrier, produsenter, energiselskaper og verdens ledere må tenke nytt. Ofte møter de sterk motstand. Å kjempe mot global oppvarming krever grundig forskning, stor innsats fra miljøorganisasjoner, bedre teknologi og nye lover. Men det viktigste av alt er at man virkelig vil gjøre noe. 

Hva betyr karbonnøytral? 

Man oppnår karbonnøytralitet når karbonet som slippes ut i atmosfæren, tilsvarer karbonet som spares ved hjelp av fornybar energi, treplanting eller karbonlagring. 

Karbonnøytrale steder:
Vatikanstaten i Italia, Ta’u i det sørlige Stillehavet, øya Samsø i Danmark.  

Steder som har forpliktet seg til å bli karbonnøytrale: 
Britisk Columbia (kanadisk provins), Costa Rica i Mellom-Amerika, Maldivene i Sør-Asia, Tuvalu i det sørlige Stillehavet, København (Danmarks hovedstad), Norge, Island og Sverige.  

Å være karbonnegativ vil si at det suges opp mer karbon enn det som slippes ut.  

Karbonnegative land: 
Bhutan i Sør-Asia

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Vår fantastiske planet (2017)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. NRK
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. NRK
    11. Getty Images
    12. Getty Images
    13. Getty Images
    14. Getty Images
    15. Getty Images
    16. Getty Images
    17. Getty Images
    18. Getty Images
    19. Getty Images
    20. Getty Images