Global oppvarming
Ekstremvær, arter som dør ut og øyer som forsvinner – klimaendringene er alvorlige for både mennesker og naturen rundt oss. Hva er egentlig global oppvarming, og hvorfor skjer dette nå?
Hva er global oppvarming?
Global oppvarming betyr at atmosfæren (altså lufta rundt hele jorda) blir varmere. Dette påvirker alt som lever på planeten: mennesker, dyr og planter.
Kloden vår har hatt både istider og varme perioder før, men denne gangen er forandringen annerledes – den skjer nemlig veldig raskt. Siden 1880 har hele atmosfæren blitt 0,8 °C varmere enn det som var normalt. Hvis det fortsetter sånn de neste hundre årene, kan dette øke til mellom 2 °C og 4 °C. Det høres kanskje deilig ut for oss som bor i Norge, men en sånn forandring fører til at klimaet endrer seg på jorda. Det lager store problemer for naturen, for været og for oss mennesker.
⬅ Mange av verdens største elver tørker inn på grunn av at klimaet endrer seg, som her i Australia.
Forskjellen på klimaendring og global oppvarming
Global oppvarming er når lufta blir varmere over lang tid. Klimaendring er alle de tingene som skjer fordi lufta har blitt varmere.
Global oppvarming
Målinger vi har gjort over 140 år viser at jorda blir varmere og varmere. Dette er fordi det blir mer drivhusgasser i atmosfæren.
1 / 2
Hvorfor skjer det?
Mennesker bruker mye kull, olje og gass, blant annet for å lage strøm. Når vi gjør det, slippes det ut drivhusgasser som blir en del av jordas atmosfære.
Hvordan virker det?
Jorda blir hele tiden varmet opp av solstråler. Vanligvis forsvinner mye av den varmen ut i verdensrommet, slik at jorda holder seg kjølig. Drivhusgasser hindrer varme i å slippe ut av atmosfæren.
Hva kan skje?
Hvis ikke utslippene blir mindre, kan temperaturen på jorda stige med 4 °C og havnivået stige med 26–82 cm innen 2100. Noen land vil få for mye vann, mens andre får for lite. Med en stigning på 2 °C, kan havet oversvømme boligene til 280 millioner mennesker.
1 / 3
Drivhuseffekten
I et drivhus er det vegger og tak av glass, så solen kan skinne gjennom og varme opp luften inni. Glasset hindrer at den varme luften forsvinner når sola går ned. Jorda har det litt på den samme måten. Vi har ikke glassvegger, men vi har et lag av drivhusgass øverst i atmosfæren. Dette laget suger til seg energi fra solstrålene. Slik sørger det for å holde jorda jevnt varm, selv om natten og om vinteren. Uten drivhusgasser vil det bli så kaldt at vi fryser i hjel, men vi kan få for mye av dem også. Da vil det bli for varmt for oss.
Drivhusgasser
De viktigste drivhusgassene for oss er vanndamp, karbondioksid, metan, og nitrogendioksid. Alle disse finnes helt naturlig i atmosfæren.
Forsterket effekt
Drivhusgasser i riktige mengder holder jorda passe varm for liv. Når vi brenner fossilt brensel, som olje, gass og kull, slipper vi ut mer karbondioksid. Dette gjør at drivhuseffekten blir sterkere, og jorda varmes opp.
1 / 2
Hva er metan?
Vi trenger energi
Mennesker bruker energi for å leve godt og trygt. Det koster energi å produsere varer som mat og klær, og det koster energi å frakte dem ut til butikkene. Du bruker energi hver dag, når du for eksempel dusjer, lager mat eller skrur på lyset om kvelden.
85 % av energien vi bruker kommer fra fossilt brennstoff. Men det finnes andre måter å lage energi på, som ikke slipper ut drivhusgasser. Eksempler på slik ren energi er solkraft, vindkraft, vannkraft og atomkraft. Hvis vi skal stoppe global oppvarming, må vi bruke mye mindre fossilt brennstoff.
Hvorfor bytter vi ikke bare?
Å bytte til ren energi er vanskelig. Folk over hele verden er vant til å bruke mye energi, og det vil bli dyrt å bytte ut kraftverkene vi har med nye. Det er også problemer med ren energi:
Solkraft fungerer ikke om natten eller når det er overskyet. Vannkraft kan bare brukes i land med store fossefall. Vindkraft tar masse plass, og er skadelig for fugl og insekter.
I tillegg er mange mennesker er redde for å ha atomkraftverk i nærheten av der de bor.
Vi jobber derfor hele tiden med å finne nye løsninger, men det er også viktig å bruke mindre energi.
1 / 2
1 / 2
Sjødyr i fare
Havet er bare blitt én grad varmere, men det er nok til at livet i havet kan bli annerledes. Noen arter, som bittesmå dyreplankton, klarer seg bedre i varmt vann. De kan spre seg og ta over store områder. Andre arter kan bli tvunget til å flytte, eller rett og slett gi opp. Dette påvirker også landdyr. Isbjørn lever på isen som flyter på havet. Hvis den smelter, kan de dø ut helt.
Isbjørn i Spitsbergen på Svalbard
Visste du at …
… havnivået ikke stiger når isflak som flyter på havet smelter? Det er når isen inne på land smelter og renner ut i havet, at havet stiger.
1 / 4
Hva skjer med oss?
Mennesker trenger luft, vann, mat og et trygt sted å bo. Alt dette står i fare for å bli ødelagt av klimaendringer.
Vannmangel
La Paz er hovedstaden i Bolivia. Der er det stor mangel på ferskvann, siden det blir mindre smeltevann fra isbreene. Antakelig vil alle i byen måtte flytte. Ferskvann holder på å bli veldig verdifullt. Mange vil dø, og land vil kanskje starte krig for å få tak i mer vann.
Ekstremt vær
Når klimaet endrer seg, blir været annerledes. Vi får flere stormer som kan gjøre store skader, og gjør noen områder farlige å bo i. Da blir mange folk sendt på flukt.
Avlingene dør
Nytt klima kan gjøre det vanskeligere å drive jordbruk. Matplanter trenger ofte akkurat riktig mengde vann og varme. For lite eller for mye kan gi dårlig høst, eller ødelegge avlingene helt. Mye karbondioksid i lufta gjør også at kornsorter som hvete gir mindre næring når man spiser dem.
Hva blir gjort?
Over hele verden jobber man intenst med å stoppe global oppvarming, og med å takle klimaendringene. Det er en stor oppgave som krever at mennesker, bedrifter og alle landene i verden samarbeider. Ofte møter denne kampen sterk motstand. For å få det til må vi forske på problemet, endre måten vi lever på og få på plass nye lover. Men det viktigste av alt er at man virkelig vil gjøre noe.
1 / 2
