Frykt
Tenk deg at du er alene hjemme en natt. Så hører du et kraftig smell. Hjertet banker fort i brystet. Musklene strammes, og pusten går raskere og raskere. Alle sanser er skjerpet, og du er klar til å angripe eller flykte fra det som laget lyden. Så viser det seg at det bare var en stor bok som datt ned fra bokhyllen som skulle vært reparert forrige uke. Hjernen og kroppen din reagerte likevel som om du var i livsfare.
Primitiv følelse
Frykt er en av de sterkeste og mest primitive følelsene vi har. Verden er et farlig sted, og frykt for skumle ting beskytter oss mot fare og holder oss i live. Noen fryktreaksjoner er medfødt, men vi kan også lære oss å være redde for ting.
Som barn lærer vi hva som gjør foreldrene våre redde, og vi blir selv redde for ting som vi har hatt negative erfaringer med.
Heldigvis klarer vi som regel å ignorere fryktreaksjoner når vi skjønner at vi ikke egentlig er i fare. Vi kan nyte utsikten fra en fjelltopp uten hele tiden å være redde for å falle ned, vi kan skru av lyset om natten uten å bekymre oss for monstre under sengen.
1 / 2
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
