Fremtidsmat

Hvordan vil fremtidens mat smake? Og hvordan vil den bli til?

Accessibility icon Fremtidsmat

Hvor kommer fremtidens mat fra?

Innen 2037 vil verdens befolkning mest sannsynlig passere 9 milliarder mennesker. Da har vi to milliarder flere sultne munner å mette. For å klare dette, må vi øke mengden mat vi dyrker med 70 prosent.

I dag er det meste av jordas dyrkbare mark allerede er i bruk. Og milliarder av mennesker er allerede underernært. Å produsere nok mat til enda flere mennesker kommer altså til å bli en stor utfordring.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Klimaforandringer gir utfordringer

Klimaforandringene gjør det enda vanskeligere å dyrke mer mat. Derfor er forskerne nødt til å bidra mer og mer til matproduksjonen. Det slippes ut en del drivhusgasser når vi dyrker frukt og grønnsaker. Men det er husdyrene som er den største årsaken til global oppvarming innen matproduksjon.

Det sies at produksjonen av en 230 grams burger gir samme mengde utslipp som å kjøre en vanlig personbil en strekning på 25 kilometer.

Kjøttproduksjon i laboratorier

Ved å hente ut stamceller fra en levende ku har forskerne klart å dyrke muskelceller som de har brukt til å lage en forbløffende velsmakende burger.
Stamceller kan bli til andre typer celler, og de kan kopiere seg selv.

Cellene som hentes ut fra én ku, kan produsere 175 millioner burgere. En mengde som normalt ville krevd 440 000 kuer. Det aller beste er at selv ikke den ene kua cellene hentes fra, blir skadet i prosessen. 

Det er ikke bare storfekjøtt som kan dyrkes på denne måten. Metoden kan lett overføres til fjærkre-, svinekjøtt og andre typer kjøtt. Forskerne tror det vil ta 10–20 år før slik kjøtt blir tilgjengelig for deg og meg. 

3D-printet mat

I 2016 kom en 3D-printer som kunne lage forskjellig mat. Ideen bak teknologien er at du fyller opp ulike råvarer i beholdere i printeren. Deretter skriver den ut maten lag for lag. Og vips, så kan du steke den i ovn eller panne!

Amerikaneren, Miguel Valenzuela, fant opp en pannekakeprinter etter ideer fra døtrene sine. Oppfinnelsen som han kalte PancakeBot, ble funnet opp hjemme på kjøkkenet deres i Norge.

Næringsrike insekter

Det finnes mange næringsrike insekter som inneholder både fett, kalsium, jern og sink. De krever mye mindre områder enn vanlig landbruk, og er derfor mye mindre krevende å dyrke frem. I tillegg er ikke denne produksjonen like ødeleggende for miljøet.

De store pattedyrene trenger 12 ganger så mye mat som for eksempel gresshopper for å produsere samme mengde protein. Insekter kan også leve på matrester og dyreavføring, og dermed hjelper de til med å resirkulere avfall. 

Forrige avsnitt

1 / 5

Neste avsnitt

Morgendagens landbruk

Med større etterspørsel etter mat må bøndene drive gårdene sine så effektivt som mulig, og da må de bruke mer teknologi. Et eksempel på slik teknologi er å investere i melkerobot. 

Automatiske melkeroboter

Automatiske melkeroboter sørger for at kuene blir melket når de selv ønsker det. Da slipper bonden å stå opp klokka fem om morgenen, og han/hun kan ha flere kuer i fjøset. Roboten kjenner igjen hvert enkelt dyr og setter automatisk spenekoppene på juret når kua går inn i melkebåsen. 

Smarttelefoner og nettbrett

Det finnes en hel rekke applikasjoner til telefon/nettbrett som hjelper bonden med å drive gården mer effektivt. Mange oppgaver kan forenkles ved hjelp av slikt digitalt utstyr, blant annet registrering av dyras atferd. 

Elektroniske brikker eller sensorer

Elektroniske brikker eller sensorer på dyra kan hjelpe bonden å følge med på helse og adferd. Da vil bonden få varsel hvis et dyr ikke spiser som normalt eller ikke produserer nok med melk.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt

Droner

Droner kan brukes til å lage nøyaktige kart over dyrket mark. Ved hjelp av kartet kan bonden regne ut hvor mye gjødsel hen trenger. Droner gjør det også lettere å følge med på avlingen, og oppdage skadedyr eller sykdkom før de rekker å ødelegge plantene.

Datautstyr til bruk på gården

Datakyndige bønder kan overvåke mye av gårdsdriften ved hjelp av en datamaskin. Egne dataprogrammer lager oversikt over landområder, beregner hvilke mengde gjødsel de trenger og overvåker dyrene. På denne måten får bøndene mindre tap og blir mer effektive. Da kan gården også drives mer lønnsomt.

Innendørs dyrking

Tilgangen på matjord blir stadig mindre. I tillegg gjør vær og vind dagens avlinger veldig sårbare. Når vi dyrker jorda innendørs, vil avlingene bli større fordi vi har bedre kontroll. Planter innendørs kan dyrkes ved at plantene vokser i kar med vann og næringsstoffer, i stedet for i jord.  I taket lyser LED-lamper som sørger for lysenergi.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Ved hjelp av genmodifisering også kalt GMO, kan vi produsere planter som tåler ugressmiddel og sykdommer.  Dessuten kan de vokse i svært uvennlige omgivelser.

Genmodifisering betyr at man forandrer cellens innhold. Det betyr at man endrer arvestoffet i cellen.
Genmodifisering kan også brukes til å produsere frukt og grønnsaker som inneholder mer av vitaminene og mineralene vi trenger, og som har lenger holdbarhet, slik at det blir mindre matsvinn.

Denne teknologien er omstridt, men det er ingen studier som har vist at GMO-planter er skadelige for mennesker eller dyr.

Selv om godkjente GMO-er ikke er helsefarlige, er noen bekymret for miljøpåvirkning og allergier. Derfor er GMO-er nøye regulert og grundig testet før de brukes i mat.

I Norge er det stort fokus på økologisk landbruk, som ikke tillater GMO, noe mange forbrukere og bønder støtter.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Kilder:

  • Ny vitenskap 4 (2016)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. NRK
    4. Getty Images
    5. NRK
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images