Ekstremvær

Ekstremvær er vær som er litt annerledes, og kraftigere enn det normale. Hvordan oppstår ekstremvær og hva er koblingen til klimaendringene?

Accessibility icon Ekstremvær

Ekstremvær

Ekstremvær er rett og slett vær som er litt annerledes enn det normale: uventede haglskurer, alvorlige oversvømmelser og farlige hetebølger. De fleste forskere mener at mer ekstremt vær skyldes det vi kaller global oppvarming. Når temperaturen på jorda blir høyere, er det større fare for mer ødeleggende og voldsomt vær.

Lyn over byen St. George
Lyn over byen St. George

Ulike typer ekstremvær

Støvstorm

Støvstormer oppstår i tørre strøk der løs jord lett kan virvles opp av sterk vind. Vinden feier med seg bittesmå partikler, som slam, leire og støv. Alt dette blir til en stor, tett støvsky. Dårlig sikt gjør det umulig å kjøre bil. Støvstormer varer kanskje bare noen få minutter, men kan føre til alvorlige bilulykker. 

Sandstorm
Sandstorm
Skogbrann

Når en tørkeperiode eller hetebølge tørker ut planter og trær på et sted, kan det starte branner som sprer seg raskt. Skogbrann kan oppstå på alle kontinenter, unntatt Antarktis. 

Skogbrann, Colorado
Skogbrann, Colorado
Lynflom

Lynflommer oppstår når lavt terreng oversvømmes raskt. Det kan komme av mye regn eller snøsmelting. Lynflommer kan utløses av tordenbyger som holder seg i ett område, eller av enormt mye regn i tropiske stormer. De fleste flommer oppstår når ekstremt mye regn får elvene til å flomme over. De kan også oppstå når springflo eller store bølger slår inn over land. Flom kan skade hus, forurense drikkevannet og spre sykdommer. 

Oversvømmelse, Pacific Junction, Iowa
Oversvømmelse, Pacific Junction, Iowa
Hagl

Hagl dannes i tordenskyer. Haglkorn er oftest på størrelse med en ert, men kan bli så store som en golfball! De kan ødelegge avlinger, knuse vinduer og til og med skade mennesker.  

Hvordan dannes kjempehagl?

Slik blir lyn til

Dersom det blir veldig varmt langs bakken vil den oppvarmede og fuktige luften stige opp. Når den kommer opp i høyere luftlag, kjøles den ned og det dannes iskrystaller. Iskrystallene begynner å falle nedover gjennom den oppstigende, varme og fuktige luften (og danner statisk elektrisitet).

Under slike betingelser blir skyene ladet opp negativt på bunnen og positivt på toppen. Samtidig blir bakken ladet med en positiv ladning. Lyn oppstår når spenningen mellom den negative og positive ladningen blir så stor at det oppstår en gnist i mellom dem. Det er ikke bare skyer som forårsaker lyn og torden. Sandstormer, vulkanutbrudd og skogbranner kan også generere statisk elektrisitet i atmosfæren som kan fremkalle lyn. 

Hvor er det størst mulighet for å bli truffet av lyn?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Hetebølger

En hetebølge er en periode med uvanlig varmt eller fuktig vær – som fortsetter gjennom nettene – og som påvirker store områder. Hetebølgene kommer av et system med høyt atmosfærisk trykk, der luft fra de øvre delene av atmosfæren synker nedover og roterer ut.

Idet luften synker blir den komprimert, og dermed øker temperaturen. Den utgående strømmen gjør det i mellomtiden vanskelig for andre værsystemer å komme inn i området, og størrelsen og den lave hastigheten på den varme luften gjør at hetebølgen kan vare i dagevis eller ukevis. Mangelen på skyer betyr at det berørte området blir rammet av kraftig sollys. 

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Global oppvarming konsept
Global oppvarming konsept
Tørke

Når det fordamper mer vann enn det som kommer som regn, blir det tørke.  Jorda tørker ut, grunnvannet synker og det regner ikke. Tørke kan ødelegge avlinger og gjøre det vanskelig for mennesker som er avhengige av jordbruk, fiske eller husdyr. Tørke kan føre til sult, krig og dødelige sykdommer. 

Ørken
Ørken

Klima i endring

Ifølge FN er det svært sannsynlig at det globalt har vært en samlet økning i antall varme dager og netter siden 1950. Samtidig har det i samme periode vært en samlet nedgang i antall kalde dager og netter.

FNs klimapanel regner det også som sannsynlig at det siden 1950 har blitt vanligere med hetebølger, ekstreme nedbørsmengder og flom i mer enn halvparten av landområdene som vi har målinger for.

For å si noe sikkert om ekstremvær, er man svært avhengig av å ha et godt nettverk av målestasjoner som dekker flere steder i verden. Mange steder finnes det ikke slike målestasjoner, og derfor kan vi bare si noe om de stedene som vi har gode data for. Fordi ekstremvær ofte treffer svært lokalt, vil det også være vanskelig å generalisere for større områder. 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Ekstrem vær
Ekstrem vær

Kilder:

  • Ekstremvær (2015)
    Orage Forlag     AS
  • Vår fantastiske planet (2017)
    Orage Forlag AS

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. iStock