Under andre del av det britiske imperiet, på 1800-tallet, var det kraftig vekst. I denne perioden erobret britene mer land enn noen gang før. Ved slutten av århundret besto det britiske imperiet av nær en firedel av hele verdens landområder og over 25 prosent av verdens befolkning. Britene hadde også gapt over 30 prosent av Afrikas befolkning.

I 1950-årene innvilget den britiske regjering uavhengighet til Sudan, Gullkysten og Malaysia. De ønsket ikke å risikere en kolonikrig, slik Frankrike var i krig med Algerie. Mange britiske kolonier hadde allerede fått selvstyre (retten til å bestemme over seg selv) da imperiet begynte å gå i oppløsning. 

Canada ble Storbritannias første selvstyrte stat i 1867, etterfulgt av Australia i 1901 og New Zealand i 1907. Disse tidligere koloniene var fortsatt knyttet til den britiske kronen, men de hadde også en viss bestemmelsesrett. De neste 20 årene fikk mesteparten av det karibiske området sin uavhengighet. Barbados ble uavhengig i 1966. Resten av de karibiske øyene i øst fulgte etter på 1970- og 1980-tallet.

Den endelige slutten på imperiet vil mange si var i 1997, da Hongkong ble en administrativ region under Kina. Dette innebar at Hong Kong fikk beholde noe av sitt styresett.