Byplanlegging i oldtiden
Byplanleggere har gjennom alle tider hatt som formål å skape den perfekte by. En by som er trygg for angrep utenfra, har god tilførsel av ferskvann og ligger strategisk til med hensyn til handel. Eksempler på slike byer fra oldtiden er Jeriko (9000–6000 f.Kr) nord for Dødehavet og Uruk (3000 f.Kr) som lå sør i dagens Irak. Byens beliggenhet og struktur tilgodeså som oftest de rike fremfor de fattige. Hygiene var ofte et problem i oldtidens trangbodde byer.
Arkitekten bak idealbyen
I renessansen på 1400-tallet skrev den italienske arkitekten, Antonio di Pietro Averlino, et verk om idealbyen (Den perfekte by). Senere byttet han navn til Filarete. I 1456 begynte han å planlegge sykehuset i byen Milano. Sykehuset var det første vi vet om som hadde atskilte pasientrom som tok hensyn til hygiene og smittefare. Filarete utformet også de store bronsedørene til Peterskirken i Roma.
Idealbyen på bakgrunn
Den perfekte by
På midten av 1400-tallet skrev Filarete det store arkitekturverket Trattato d’architettura. Her beskriver han idealbyen Sforzinda. Byen har form som en åttekantet stjerne, og er omgitt av en sirkel. Geometriske former var mye brukt i renessansen, både i arkitektur og kunst. Tegningene av denne byen var godt kjent i samtiden, og Leonardo da Vinci studerte dette med stor interesse. Idealbyen til Filarete ble aldri bygget, men beskrivelsene har hatt betydning for moderne byplanlegging.
Da Vinci-bakgrunn
Byene spredte sykdom
I overgangen fra middelalderen til renessansen ble fokuset ofte flyttet fra Gud til mennesket. Hvordan kunne mennesket få det best mulig på jorden? Utfordringene handlet ofte om byplanlegging. Svartedauden og andre pestsykdommer hadde drept nesten 1/3 av Europas befolkning, og Leonardo da Vinci var en av mange som mente organiseringen av byene hadde mye av skylda. Byene var ofte trange, møkkete og uten frisk luft. Et perfekt utgangspunkt for spredning av smittsomme sykdommer.
Leonardo da Vincis idealby
På 1480-tallet dedikerte Leonardo da Vinci en del av sitt arbeid for å løse byplanleggingsproblemer. Han designet en ideell by som ville løse helse- og transportproblemer. Han tok hensyn til en av de viktigste utfordringene i byer: å skille gågater fra andre former for trafikk. Hans løsning var å skape en by med ulike nivåer. Det laveste nivået skulle være til transport, med brede gater og kanaler. Et øvre nivå skulle brukes og nytes av fotgjengere. Her skulle det være åpent med tilgang til frisk luft. Hensikten med nivåene var å sikre innbyggerne frisk luft, ventilasjon, friskt vann og sollys. Han designet også et underjordisk kloakksystem for å begrense smitte av sykdommer.
Da Vinci-bakgrunn
Ideelle byer i moderne tid
Vi har bare skisser av den byen Leonardo da Vinci forestilte seg, men noen av hans ideer har blitt brukt i moderne tid. Moderne byer planlegges med tanke på god infrastruktur, trygghet for fotgjengere og gode sanitære forhold. En som prøvde å lage en perfekt by, i sine egne øyne, var Adolf Hitler. Ved hjelp av en av sine nærmeste medarbeidere, Albert Speer, fikk han bygget en modell av Germania. Det skulle være den perfekte hovedstaden i det nasjonalsosialistiske verdensriket. Disse planene ble det heller aldri noe av.
Kilder:
- Vold, Thurid; (2007), Tekst fra Arne Gunnarsjaas Arkitekturleksikon: Filarete i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 5. oktober 2020 fra https://snl.no/Filarete
- Thorsnæs, Geir; Butenschøn, Peter: by – historie i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 5. oktober 2020 fra https://snl.no/by_-_historie
- Dødehavet i Store norske leksikon på snl.no.
Hentet 5. oktober 2020 fra https://snl.no/Dødehavet
- Smartcitylab.com (06.10.2020): The city designed by Leonardo da Vinci that was centuries ahead of its time
https://www.smartcitylab.com/blog/urban-environment/the-city-designed-by-leonardo-da-vinci-that-was-centuries-ahead-of-its-time/
Bilde- og videorettigheter:
-
-
Carole Raddato (CC BY-SA 2.0)
-
Ukjent
-
Filarete
-
Getty Images
-
Leonardo da Vinci
-
Museo Nazionale della Scienza e della Tecnologia Leonardo da Vinci – Youtube
-
Getty Images
-
Nachlass Albert Speer / Bundesarchiv (CC BY-SA 3.0)
-