Demokratiets historie: De første demokratiene

I dag tar vi ofte demokratiet for gitt, men demokratiet har også hatt en historie. Hvordan startet demokratiet, egentlig?

Accessibility icon Demokratiets historie: De første demokratiene

Første del

Denne artikkelen er den første av fire deler i artikkelserien om demokratiets historie. I denne artikkelen skal vi se på hvordan de første tankene om maktfordeling ble til.

Se hele serien her

non-figurativt bilde som kan representere demokratiets historie på godt og vondt

Makt og maktfordeling

Norge er et demokrati, som betyr at folket bestemmer. Men hvem sitter egentlig med makten i Norge da?

Bilde av en hånd som slipper en stemmeseddel ned i en valgurne.
Bilde av en hånd som slipper en stemmeseddel ned i en valgurne.

Fordelt makt

I Norge har vi fordelt makten mellom det som kalles lovgivende, utøvende og dømmende makt.

  • Lovgivende: Det er Stortinget som lager lovene. Det er den lovgivende makten. 
  • Utøvende: Regjeringen er den utøvende makten. Den skal sørge for at lovene blir satt i kraft og at de blir fulgt opp. 
  • Dømmende: Dersom lovene ikke blir fulgt, kan man dømmes. Domstolene er den dømmende makten i Norge.

Norge har ikke alltid blitt styrt slik det er i dag. For å forstå hvordan demokratiet ble skapt, må vi et stykke tilbake i tid.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Illustrasjon av maktfordelingsprinsippet.
Illustrasjon av maktfordelingsprinsippet.

Mennesker levde i mindre grupper

Helt i starten av menneskets historie bodde de ikke i samfunn slik som i dag. De levde som jegere og sankere i mindre grupper. Over tid ble det til større samfunn som ofte ble styrt av én leder.

Steinalderstamme i skogen.
Steinalderstamme i skogen.

Demokratiets start

Demokratiet startet i antikkens Athen i Hellas. Antikken varte fra 700 f.Kr. til 500 e.Kr. Allerede på 400-tallet f.Kr. overlot de rikeste mye av makten til folket. Dette var en stor overgang. Nå var det mange som bestemte, og ikke bare noen få.

Demokrati, ytringsfrihet og likhet forbindes med antikkens Athen. Likevel var ikke de gamle grekernes styresett likt det demokratiet vi har i Norge i dag. Ytringsfrihet er at man har lov til å si og mene det man vil.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Pericles holder en tale for folket i det gamle Athen.
Pericles holder en tale for folket i det gamle Athen.

Ikke alle kunne delta

I Athen gjennomførte de valg, men bare frie menn kunne avgi stemme. Kvinner og slaver hadde ikke stemmerett.

Omtrent hver tredje innbygger var slave. Det var også en nedre aldersgrense på 20 år for hvem av de frie mennene som kunne stemme. Ikke bare måtte du selv være født i Athen, men det måtte moren og faren din også være! Det gjorde at 90 prosent av innbyggerne ikke hadde stemmerett.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
AI-generert bilde av en full gate i Athen med masse mennesker i antikkens hellas.
AI-generert bilde av en full gate i Athen med masse mennesker i antikkens hellas.

Frankrike på 1700-tallet

I Frankrike hadde kongen makten. Folket og han selv trodde han hadde fått makten direkte fra Gud. Kongen lagde landets lover. Han bestemte hvem som skulle betale skatt og hvor mye de skulle betale. Kongen kunne også bestemme hva folk kunne eie.

Inngangen til palasset til Louis XV.
Inngangen til palasset til Louis XV.

Ulike stender

Folket i Frankrike var delt inn i ulike «stender», altså samfunnsgrupper eller klasser. Hvis du var født inn i en av disse stendene, tilhørte du den hele livet. Gruppene ble kalt for førstestand, andrestand og tredjestand. 

  • I førstestanden var de geistlige som jobbet i kirkene. Det kunne være prester og biskoper.
  • I andrestanden var adelen. Dette var de rike i samfunnet og riddere. Ridderne var ofte ansatt hos kongen som hans private soldater.
  • Tredjestanden besto av bønder, håndverkere og de som produserte varer.
  • I tillegg fantes de standsløse som levde i stor fattigdom.

Hvilke rettigheter tror du de standsløse hadde i samfunnet?

Innsiden av domkirken Notre Dame i Paris
Innsiden av domkirken Notre Dame i Paris

Tredjestanden

Tredjestanden bestod av arbeidere, handelsmenn, håndverkere og bønder. Det var kun de i tredjestanden og de standsløse som måtte betale skatt. Ingen av disse fikk noe igjen for det. De fikk heller ikke være med på å bestemme hva pengene skulle brukes til. 

AI-generert bilde av franske arbeidere på 1800-tallet som jobber på en åker
AI-generert bilde av franske arbeidere på 1800-tallet som jobber på en åker

Ingen ytringsfrihet

De fattige lurte etter hvert på om det var riktig at noen skulle ha det dårlig, og at  noen kunne leve i luksus. Det var ingen ytringsfrihet, så de visste ikke hvordan de skulle si i fra. Folk risikerte å bli kastet i fengsel for å stille kritiske spørsmål om hvordan landet ble styrt. 

Tredjestanden og de standsløse hadde ikke gjort opprør tidligere fordi de trodde at makten var fordelt av Gud. Nå begynte de å diskutere om dette kunne være sant, og hvordan samfunnet kunne bli mer rettferdig. Vi kaller denne tiden for opplysningstiden. Noen rike personer var det vi kalte filosofer. De ønsket å endre på samfunnet, og de turde både å si og skrive hva de mente. Videre i artikkelen skal du få vite litt mer om hva noen av opplysningsfilosofene mente.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Ai-generert bilde av en fransk bonde som ser i kameraet.
Ai-generert bilde av en fransk bonde som ser i kameraet.

Voltaire (1694-1778)

Den franske filosofen Voltaire mente at mennesker skulle ha rett til å si og mene hva de ville. Uten at de ble straffet for dette. I tillegg skulle alle behandles likt. Alle måtte for eksempel betale skatt.

Det mest kjente utsagnet om ytringsfrihet til Voltaire var: «Jeg er uenig i hva du sier. Men jeg vil med mitt liv forsvare din rett til å si det». Han sa ikke dette selv, men utsagnet er hentet fra boka «Voltaire’s venner» fra 1906.

Tegning av Voltaire på gammelt papir.
Tegning av Voltaire på gammelt papir.

Charles-Louis Montesquieu (1689-1755)

Charles-Louis Montesquieu var en annen fransk filosof. Han mente at samfunnet måtte organiseres annerledes, slik at ikke bare kongen hadde makt. Makten måtte deles mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt – slik vi har i Norge i dag. Dette kalles for maktfordelingsprinsippet.

Tegning av Montesquieu på gammelt papir.
Tegning av Montesquieu på gammelt papir.

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)

Jean-Jacques Rousseau var også en kjent opplysningsfilosof. Han mente at makten skulle ligge hos folket. Han mente også at alle var født gode, og at vi burde leve på lag med naturen.

Tegning av Jean-Jacques Rousseau på gammelt papir
Tegning av Jean-Jacques Rousseau på gammelt papir

Opprørske tanker

Tankene som disse filosofene hadde, ble diskutert og spredd rundt, og de førte senere til opprøret som kalles «Den franske revolusjonen.»

Du kan lese mer om Den franske revolusjon her.

Tankene som opplysningsfilosofene hadde, kan vi kjenne igjen i hvordan Norge er styrt i dag. I andre del om demokratiets historie skal vi se på hvordan disse tankene kom til uttrykk under den amerikanske og den franske revolusjonen.

Les andre del av Demokratiets historie: Revolusjonene

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av Jean Jacques angivelig siste ord før han døde.
Illustrasjon av Jean Jacques angivelig siste ord før han døde.

Kilder:

  • Hovde, Kjell-Olav; Svensson, Palle; Thorsen, Dag Einar: demokrati i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/demokrati
  • Tøllefsen, Trond Ove: stender i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 6. juli 2022 fra https://snl.no/stender

Bilde- og videorettigheter:

    1. Midjourney
    2. Kommunal- og regionaldepartementet
    3. Midjourney
    4. Midjourney
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Midjourney
    8. Midjourney
    9. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    10. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    11. Offentlig eiendom/Pixabay.com
    12. Getty Images
    13. Getty Images