Hva er demokrati?

Demokrati betyr «folket bestemmer». I land med demokrati skal innbyggerne være med å velge hvem som skal bestemme over landet. Flertallet skal med andre ord bestemme hvordan ting skal være. Slik er det ikke i alle land. I noen land er det én eller få personer som bestemmer. Det er ikke demokratisk. 

Hvem har makt?

Makten skal fordeles. All makt kan ikke være på samme sted. Da kan de som har makten enkelt misbruke den. For å unngå misbruk, har vi en løsning der makten er fordelt.

  • en lovgivende makt
  • en utøvende makt
  • en dømmende makt

Denne løsningen gir oss innbyggere et ordentlig demokrati.

Den lovgivende makten

På Stortinget jobber politikerne som vi innbyggere har valgt. Stortinget er den lovgivende makten i Norge. Det betyr at de har ansvar for å bestemme Norges lover. De bestemmer hva som er ulovlig og de bestemmer for eksempel at alle barn har rett til å gå på skole.

Den utøvende makten

En del av politikerne på Stortinget er også en del av regjeringen, og det er det også vi innbyggere som har valgt. Regjeringen er den utøvende makten. De har ansvar for å ta i bruk lovene som Stortinget har bestemt. Hvert år deler regjeringen ut penger til for eksempel bygging av skoler slik at det er plass til alle barna.

Den dømmende makten

Hvis noen har gjort noe ulovlig, er det domstolen som bestemmer hva straffen skal være. Domstolen er den dømmende makten. De har ansvar for å dømme de som ikke følger lovene som Stortinget har bestemt.

Kort om maktfordelingen

Parlamentarisme

Parlamentarisme betyr at makten ligger hos flertallet av nasjonalforsamlingen, altså Stortinget. Norge, som mange andre land i Europa, har parlamentarisme som styreform. I Norge ble parlamentarisme foreslått for over 100 år siden.

På Stortinget er det 169 politikere som innbyggerne har stemt frem. Disse politikerne hører til ni forskjellige politiske partier. De partiene som har flest politikere på Stortinget kan danne regjering. Dagens regjering består av partiene Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti. De har også støtte fra Fremskrittspartiet, og derfor flertall på Stortinget.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Det politiske systemet i Norge

Norge er et ordentlig demokrati, styrt av parlamentarisme og med et monarki. Monarkiet er kongehuset, men det har egentlig ikke så mye makt. Danmark og Sverige har det på samme måte.

Lokal makt

Norge blir styrt på tre ulike nivåer:

  1. Landet vårt styres av regjeringen og politikerne på Stortinget.
  2. Fylkene våre blir styrt av politikerne i det som heter fylkeskommunen.
  3. I hver kommune har vi en ordfører og et kommunestyre som bestemmer.

Hvert fjerde år blir vi innbyggere kalt inn til valg for å stemme inn politikerne vi støtter til Stortinget, eller til fylkes- og kommunestyret. Alle kan ikke stemme. For å stemme i stortingsvalget må du være 18 år eller eldre, og være norsk statsborger.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt

Partiene på Stortinget

I Norge, som i resten av Skandinavia, har vi mange politiske partier. Vi deler ofte partiene i grupper, sosialistisk og borgerlig side.

De borgerlige partiene i Norge: 

  • Høyre er opptatt av butikker, fabrikker, skoler og lavere skatter
  • Kristelig folkeparti er opptatt av barn, familier og fattigdom
  • Venstre er Norges eldste parti og opptatt av smarte oppfinnelser, miljø og skole
  • Fremskrittspartiet er opptatt av lavere skatter, og ønsker mindre innvandring

De sosialistiske partiene i Norge: 

  • Arbeiderpartiet er opptatt av arbeid, helse og industri
  • Sosialistisk venstreparti er opptatt av rettferdighet, fattigdom og miljø
  • Rødt er opptatt av rettferdighet, arbeid og miljø
  • Senterpartiet er opptatt av distriktene og landbruk

Midt imellom

I tillegg har vi Miljøpartiet De Grønne. De er opptatt av miljø, naturvern, transport og livskvalitet. De politiske partiene har forskjellige meninger om hvordan landet vårt skal fungere. Når det er valg, prøver partiene å overtale innbyggerne til å stemme på dem.

Andre demokratier

Norge er et demokrati med parlamentarisme og monarki. Vanskelige ord! Kongen er en del av monarkiet, men han har ikke noe formell makt. Makten ligger hos folket fordi folket har stemt frem politikerne som jobber på Stortinget.

Andre land har noe som heter republikk. I en republikk velger folket en president til å være sjef for landet. De har ikke en konge eller dronning. Finland, Frankrike og USA er eksempler på land som har republikk.

⬅  Slik så kong Harald ut i 1959.

USAs demokrati

USA er en republikk og forbundsstat. Det vil si at USA ikke har konge, og består av 50 delstater som stort sett bestemmer over seg selv. Samtidig har USA også en president som bestemmer litt over hele landet. Presidenten jobber i hovedstaden Washington D.C.

⬅  Dette er Det hvite hus i Washington D.C., presidentfamiliens bolig.

Makten i USA

Akkurat som i Norge fordeles makten på tre ulike steder:

  • Kongressen regnes som den lovgivende makten.
  • Domstolen er den dømmende makten, og de passer på at statene følger den amerikanske grunnloven.
  • Presidenten regnes som den utøvende makten. Presidenten velges for fire år og kan kun gjenvelges én gang.

To partier

I motsetning til Norge, styres USA av bare to partier. De har to store politiske partier som dominerer politikken, demokratene og republikanerne.

Republikanerne er konservative. Å være konservativ betyr at man ønsker å bevare noe slik det har vært, og at man ikke ønsker store endringer.

Demokratene er liberale og progressive. Er man liberal, ønsker man større frihet for folket. Progressiv betyr at man ønsker fremskritt. President Joe Biden er representant for demokratene.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Hvorfor esel og elefant?

Kilder:

  • Thorsen, Dag Einar: radikal i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 24. september 2020 fra
    https://snl.no/radikal
  • Knutsen, O (2017): The Nordic Models in Political Science.
    Fagbokforlaget

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Redd Barna – YouTube
    3. Redaksjonen
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Andreas Haldorsen (CC BY-SA 4.0)
    7. NRK Skole
    8. Getty Images
    9. Getty Images
    10. Getty Images
    11. Stortinget
    12. Redaksjonen
    13. Redaksjonen
    14. Redaksjonen
    15. Ukjent
    16. Getty Images
    17. Pete Souza
    18. Getty Images
    19. NRK Skole