Frå ape til dominerande pattedyr
Menneska var jegerar og sankarar i nesten 200 000 år – mykje lenger enn me har vore bønder! Og nesten ei æve i forhold til den tida me har hatt industri. Det var på denne tida me gjekk frå å vera berre ein «ape på to bein», til å bli det dominerande pattedyret på planeten.
Utbreiing
Menneska oppstod i Afrika, men spreidde seg til alle kontinenta i verda. Arten vår vandra først til Midtausten. Derfrå drog nokon vidare til Asia og Australia, andre til Europa. Etter kvart nådde me Amerika. Det var ikkje meir enn kanskje eit par millionar jegerar og sankarar på kvart kontinent. Dei hadde meir plass å boltra seg på enn noko eit moderne menneske kan drøyma om.
⬅ Helleristning av jegerar i Canyonlands National Park, USA.
Helleristning av jegere i Canyonlands National Park, USA
Oppdagarar
Jegerane og sankarane var modige oppdagarar. Dei var stadig på farten! Anten vandra dei med årstidene for å finna nye, fruktbare område, eller så drog dei frå stad til stad etter kvart som dei hadde hausta maten som fanst i eit område. Medan dei vandra utforska dei grotter, skogar og elver på jakt etter alt som kunne etast. Dei hadde berre med seg det aller viktigaste dei trong for å overleva. Når dei ikkje sov i ei grotte eller under greiner, låg dei ved bålet og kikka opp på den underfulle stjernehimmelen.
Huleboer
Mat
Jeger- og sankarlivet var hardt, og mange døydde unge. Men folk var fysisk aktive og i svært god form. Dei åt variert mat og fekk i seg alle næringsstoffa dei trong. Etter kvart slo nokon seg ned på stadar der det var rikeleg med mat heile året – til dømes ved elver og sjøar, der dei fiska med garn, krok, spyd eller med hendene.
Når dei slo seg til ro for ein periode, kunne dei sy klede, veva vesker og laga keramikk. Dei måla krukker, laga armband og kjeder av dyreknoklar, skar ut kreative figurar og måla imponerande holemåleri. Nokre av kunstverka dei la igjen etter seg, har overlevd til i dag.
1 / 2
Huleboer tegner på veggen
Frå sankarar til jakt
Jegerane og sankarane åt først og fremst plantar, bær, nøtter, frø, røter og frukt som dei hausta. Slik mat var lett å finna, og lite krevjande å eta. Men å jakta var meir freistande. Det var rett nok vanskeleg å fella store byttedyr, men det gav mykje: kjøt, skinn, pels og bein, og nokre gongar elfenbein. Det var ein premie det var verd å kjempa for.
Store hjernar og dyktige jegerar
Jegerane og sankarane kunne takka den store hjernen sin for at dei var så flinke til å jakta. Nokre forskarar trur faktisk at desse oldtidsmenneska hadde større hjerne enn me har i dag. Ein jeger og sankar som ikkje var smart eller som var i dårleg fysisk form, ville ikkje overleva lenge. Det var dei smarte og sterke menneska som overlevde. Og dei førte desse eigenskapane vidare til den neste generasjonen.
I tillegg til reiskapar som klubbe, øks, spyd og pil utvikla nomadane oppfinnsame taktikkar for å fella farlege byttedyr. Dei kunne til dømes omringa dyreflokkar og jaga dei utfor høge skrentar. Så kunne gruppa hausta fleire tonn med mat, og så røyka, turka eller frysa kjøtet for at det skulle halda seg over tid.
1 / 2
Flint kniv fra steinalderen
Eld
Eld var det farlegaste våpenet menneska hadde. Bruken av eld har vore avgjerande for historia til mennesket. Elden kunne ein bruka til å verna seg mot rovdyr i mørket og varma seg når det var kaldt. Eld kunne ein også bruka til å gjera uetande mat om til festmåltid og til å brenna ned skogar for å rydda beitemarker.
Jeger- og sankarsamfunn i dag
Jordbruk dekte stadig større landområde, og jegerane og sankarane blei omringa. Men sjølv i dag finst små nomadegrupper igjen i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Arktis. Her lever dei i tråd med den eldgamle jeger- og sankarkulturen.
Eit folk som blir kalla Sentineleserane har budd på Andamanøyene i Bengalbukta i fleire tusen år, og dei nektar å ha kontakt med omverda. Dei har drepe fiskarar som er komne for nær, og skote piler mot båtar og helikopter. Andre stammar, som hadza-stammen i Tanzania, har vore meir gjestmilde, men står no i fare for å bli fordrivne. No er dei tvungne til å leva i skogen, med sterk varme, malariamygg, mangel på drikkevatn og kvegbønder som tek seg til rette.
1 / 2
Jegere med flammer i et møte med en mammut
Kjelder:
- Historien om mennesket – Junior (2020)
Orage Forlag AS
Bilet- og videorettar:
-
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Thinkstock
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Getty Images
-
Ukjent
-
