Se for deg at du står i en situasjon hvor barnet ditt plutselig blir synlig sint. Barnet kanskje slår og sparker, eller kaller deg stygge ting. Eller det får et plutselig gråteanfall, eller blir redd når du ikke forventer det. Hva gjør du som foreldre?

Her er det lett som foreldre å korrigere, kjefte, ta hardt i armen og skrike tilbake. Dette hjelper sjelden for barnets følelser. Følelsene kan vokse seg enda større eller føre til at barnet undertrykker følelsen.

Si til dette til deg selv:

• Nå trenger barnet mitt min hjelp.

• Nå må jeg være sterk og god for barnet mitt.

• Barnet mitt strever akkurat nå.

• Jeg er frustrert, det er vanskelig, men dette klarer jeg

• Nå trenger barnet mitt at jeg er tålmodig

• Ingenting er galt med barnet mitt og ingenting er galt med meg.

Si dette til barnet ditt:

• Nå ser jeg du har det vanskelig, og det skal  jeg hjelpe deg med.

• Jeg er her hos deg.

• Jeg tror på deg.

• Uansett hva du sier og gjør nå, så er du en god gutt eller jente.

• Jeg kommer aldri til å gå fra deg.

• Gjenta setningene i rolig tempo og med myk stemme.

Når barnet er på rødt lys er målet å få roet ned barnet. Samtidig som du gjentar setningene fra forrige side kan du prøve litt ulik tilnærming:

• Sett deg på huk i barnets høyde.

• Hold litt avstand til barnet, men hold deg i nærheten av barnet.

• Tilby et fang, en hånd å holde i hvis barnet ønsker.

• Tilby frisk luft, sett opp et vindu eller en dør om du kan.

• Foreslå en aktivitet barnet liker eller tilby noe det liker å spise.

Det er grunnleggende at voksne aldri går fra et barn i store følelser. Du kan gå til et annet rom eller trekke deg litt tilbake, men si ifra til barnet at du gjør det og at du er tilgjengelig hele tiden.

Et forslag til hva du kan si er: «Nå trekker jeg meg litt tilbake, jeg går aldri fra deg, jeg er her når du er klar.»

Setninger du kan bruke til barnet på gult lys er:

• Dette var ikke godt for deg.

• Nå så jeg at du ikke hadde det godt.

• Jeg er her for deg.

• Jeg vil gjerne hjelpe deg.

• Du er en god jente/gutt med vanskelige følelser.

Dette kan du gjøre:

Tilby barnet trøst.

Spør barnet ditt om det vil ha et fang, en hånd å holde i, en klem, eller bare sitte inntil.

Si til barnet ditt at det er helt i orden hvis det ikke ønsker nærhet, men at du er der for barnet og at det kan komme til deg når som helst.

Man må gjerne prøve seg litt fram med hvordan man skal starte samtalen, men her er noen forslag:

• Klarer du å fortelle meg alt du husker fra det som skjedde nå?

• Jeg vil gjerne forstå hvordan det var å være deg nå. Kan du hjelpe meg å fortelle meg hva du tror skjedde?

• Jeg så at du var veldig lei deg, frustrert eller sint. Kan du fortelle meg hva som gjorde deg sint, lei deg eller frustrert?

• Jeg vet at det ikke alltid er lett å fortelle, men jeg er her og har god tid.

• Jeg vil gjerne forstå hvordan det er å være deg.

La barnet fortelle

Når barnet startet med å fortelle, lar du barnet fortelle uten at du korrigerer eller legger til dine egne ord.

gjør dette:

Gjenta barnets siste setning  og si: «Kan du fortelle meg mer om det?»

Eksempel:

Barn: Jeg vet ikke, jeg ble bare veldig sint sånn helt plutselig.

Voksen: Hmm.. du vet ikke, du ble bare veldig sint sånn helt plutselig?  Det vil jeg gjerne høre mer om. Fortell meg alt du husker.

Når barnet forteller mer, gjør du det samme en gang til. Plukk ut enkelte ord og be barnet fortelle mer. Hjelp barnet underveis når det forteller. Det gjør du ved for eksempel å si:

• Så god du er til å fortelle. Det er fint å høre på deg. Nå forstår jeg mer.

• Det kan være veldig vanskelig noen ganger å si hva vi tenker og føler.

• Jeg er en voksen du kan stole på.

• Jeg er her for deg.

• Du har opplevd store ting som er vonde og veldig vanskelige.

• Det er ikke rart at kroppen din reagerer.

• Å dele på vonde tanker og følelser kan gjøre de mindre.

• Jeg er veldig glad for at du turte å dele tankene dine  med meg.