Frihet eller fangenskap på nettet?

Internett er blitt en hverdagslig ting for de aller fleste. Men hvem eier egentlig internett, og hva skjer med sporene du legger fra deg? Er internett åpent for alle, eller kan noen styre det?

Accessibility icon Frihet eller fangenskap på nettet?

Hvem eier internett?

Internett er overalt. Vi bruker det mange ganger hver dag. Enten du bare surfer rundt, shopper eller deler morsomme videoer av katter.

Men hvem eier egentlig internett? Og all den informasjonen du legger fra deg når du bruker det?

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Person som holder en katt som ser på mobiltelefon.
Person som holder en katt som ser på mobiltelefon.

Hva betyr www?

Hva står egentlig www for? Det betyr «World Wide Web». Det er den delen av internett som lar oss bruke nettsteder. For å søke seg frem til et nettsted trenger datamaskinen en nettleser. Populære nettlesere er Chrome, Edge, Safari og Opera.

Person sitter foran datamaskin og peker på et svevende søkefelt.
Person sitter foran datamaskin og peker på et svevende søkefelt.

Ingen eier internett!

Det er ingen som eier hele internett. Men noen eier ulike deler av det. Disse kalles kommersielle aktører. De tjener penger på at vi bruker internett. Det kan for eksempel være det trådløse nettverket du bruker hjemme, og alle serverne som lagrer alle dataene vi bruker.

Ideelle organisasjoner

For å finne en spesiell nettside må du skrive inn et domenenavn. Det er nettsidens adresse. For eksempel  www.skolerom-beta.com. Et slikt domenenavn består egentlig av mange tall. Dette kalles en IP-adresse. I stedet for å huske på alle disse tallene, kan vi heller skrive et domenenavn. Det er ulike ideelle organisasjoner som organiserer dette på internett. De gjør dette uten å ta betalt.

Hvem som helst kan utvikle noe på nett. Det kan være online-spill, hjemmesider eller apper. De som driver mest med slik utvikling, er de fem store selskapene Google (Alphabet), Facebook (Meta), Amazon, Apple og Microsoft.

Vi har blitt veldig avhengige av internett. Det er vanskelig å forestille seg en verden uten.

Forrige avsnitt

1 / 4

Neste avsnitt
Hender holder en globus sammen.
Hender holder en globus sammen.

Hvem eier deg på internett?

Har du brukt Facebook, Google, Instagram, TikTok eller andre gratistjenester på internett? Visste du da at de som eier disse tjenestene, kan lagre informasjon om deg?

Katt trykket på en mobiltelefon som ligger på gulvet.
Katt trykket på en mobiltelefon som ligger på gulvet.

Google

De aller fleste bruker Google som søkemotor på internett. Her finnes det enormt med informasjon! Hvert sekund blir det gjort over 100 000 søk! Hver gang vi søker på noe, gir vi fra oss informasjonskapsler eller «cookies». Det er spor som viser hvilke nettsider vi har søkt på.

De sporene du legger igjen, brukes for å gi deg reklame. Har du søkt på noe som interesserer deg, vil det ganske raskt poppe opp reklame på datamaskinen din. De som gir oss gratis internett-tjenester, tjener masse penger på slik reklame.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Person som sitter ved en datamaskin med et svevende flyskjema foran seg.
Person som sitter ved en datamaskin med et svevende flyskjema foran seg.

Meta

(tidligere facebook)

Det er gratis å bruke Facebook og Instagram, men ikke helt. Hver gang du bruker en av tjenestene til Meta, betaler du noe; nemlig informasjon om deg selv. Denne informasjonen blir brukt til å vise deg reklame som Meta tror du ønsker.

Personlig informasjon kan brukes på andre måter også. I 2018 ble det avslørt at slik informasjon ble brukt for å påvirke velgere før det amerikanske valget i 2016.  

Sosiale medier som Tik Tok og Facebook kan også spre hat og rasisme. Slik informasjon kan nå ut til hele verden på sekunder. Og mange blir dermed påvirket til å skade andre. Det har Facebook fått kritikk for. De har ikke gjort nok for å fjerne hatefulle ytringer.

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt
Gullmynter med gravert tommel opp i facebook-stil
Gullmynter med gravert tommel opp i facebook-stil

Opprør, kamper og sosiale medier

I krig og opprør blir internett og sosiale medier brukt som våpen. Det legges ut videoer som oppfordrer til å kjempe mot en fiende, eller gjøre opprør mot myndighetene. 

Opprørspolitimann foran en gruppe opprørere.
Opprørspolitimann foran en gruppe opprørere.

Den arabiske våren

I januar 2011 var det store opprør mot myndigheter i Midtøsten og Nord-Afrika. Disse opprørene ble kalt «Den arabiske våren». Sosiale medier ble brukt for å samle og spre informasjon. Dermed fikk resten av verden vite hva som foregikk.

Dette opprøret gjorde at myndighetene i blant annet Egypt og Syria stengte ned flere nettsteder. De ville ha kontroll over hva innbyggerne fikk tilgang til.

📷  Aktivister bygde provisoriske mediesentre for å samle bilder og videoer fra demonstranter og laste dette opp på internett. Dette bildet kommer fra en slik leir.
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Personer som protesterer omringet av opprørspoliti i Egypt
Personer som protesterer omringet av opprørspoliti i Egypt

Det sensurerte internett

Internett er verdens største bibliotek. Her finnes informasjon om absolutt alt. I land som Kina og Nord-Korea kan myndighetene drive sensur. Da er det myndighetene som bestemmer hva slags informasjon innbyggerne får.

📷  Reportere uten grenser har laget et stort bibliotek i spillet «Minecraft». Biblioteket gir tilgang på sensurert innhold fra hele verden. Dette ligger nå fritt tilgjengelig for de som ønsker informasjon, siden spillet kan spilles i de fleste land. Les mer på uncensoredlibrary.com.
Oversiktsbilde av det usensorerte biblioteket i Minecraft

Den kinesiske brannmuren

I Kina laget de på slutten av 1990-tallet et system som skulle kontrollere internett. Myndighetene kalte det «Det gyldne skjold». Hensikten er å drive sensur på internett, og overvåke hva innbyggerne gjør på nettet. Det fikk raskt kallenavnet «Den kinesiske brannmuren».

De som bruker internett i Kina, kan bli straffet for det. I verste fall kan folk bli arrestert.

Her er noen saker som den kinesiske regjeringen har sensurert.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Illustrasjon av den kinesiske mur
Illustrasjon av den kinesiske mur

Ole Brumm

Ole Brumm blitt fjernet fra kinesisk internett. Det var kanskje fordi noen sammenliknet ham  med president Xi Jinping.

Mange i Kina er uenige med presidenten. For å tulle med ham ble det lagt ut bilder av ham og Ole Brumm. Bildene ble spredd på internett, og mange brukte dem for å vise motstand mot Kinas ledere.

Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Collage av Xi Jinping og Ole Brumm
Collage av Xi Jinping og Ole Brumm

Covid 19-pandemien

I Norge gir myndighetene mye informasjon om pandemien. Myndighetene i Kina deler lite informasjon med folket sitt.

Kinesere står med masker i kø for å handle
Kinesere står med masker i kø for å handle

Tianamen Square-protestene

4. juni 1989 samlet tusenvis av kinesere seg på «Den himmelske freds plass». De viste sin motstand mot myndighetene. Flere tusen ble drept og skadet av militæret.

Det står mye om denne hendelsen på internett. Men informasjonen i Kina er helt annerledes enn i resten av verden.

📷  «Tank man», tatt av Jeff Widener. Hvorfor tror du bildet har blitt verdenskjent?
Forrige avsnitt

1 / 2

Neste avsnitt
Tank man - Mann står alene foran fire militærtanks.
Tank man - Mann står alene foran fire militærtanks.

Overvåkning i stor skala

Det er ikke bare overvåkning av internett som foregår i Kina. Store deler av befolkningen overvåkes døgnet rundt. Om noen gjør noe ulovlig, kan de straffes. En effektiv straff er ansiktsgjenkjenning. Det brukes til «public shaming», for å gi vedkommende offentlig skam. Slike bilder kan brukes på plakater eller i aviser.

📷  Lyktestolpe i Tiananmen som er dekket av overvåkningsutstyr.
Lyktestolpe på Tiananmen full av overvåkningsutstyr
Lyktestolpe på Tiananmen full av overvåkningsutstyr

Fremskritt og begrensninger

Vi bruker internett hele tiden, og det gjør at vi kan kommunisere med hele verden på en enkel måte. Så lenge vi har tilgang på nettet, vel å merke. Teknologien kan dessverre misbrukes til fordel for dem med stor makt.

Kilder:

  • Øverby, Harald; Dvergsdal, Henrik: internett i Store norske leksikon på snl.no.
    Hentet 23. juni 2022 fra https://snl.no/internett

 

Forrige avsnitt

1 / 3

Neste avsnitt

Bilde- og videorettigheter:

    1. Getty Images
    2. Getty Images
    3. Getty Images
    4. Getty Images
    5. Getty Images
    6. Getty Images
    7. Getty Images
    8. Getty Images
    9. Ramy Raoof
    10. Unsencored library
    11. Michel Temer / ​​JD Hancock – YouTube
    12. Joshua Fernandez (Unsplash)
    13. NTB Scanpix / Jeff Widener
    14. Ed Johnson
    15. Getty Images