Ulike styreformer

Demokrati er en styreform som er ulik styreformer som diktatur, anarki og meritokrati. Demokrati har vært mer unntaket enn regelen. Mange land og områder har ofte blitt styrt av oligarker, despoter og diktatorer.

Diktatorer og oligarker

Et diktatur styres ofte av én person, slik som diktatoren Adolf Hitler i Tyskland under 2. verdenskrig. Folk flest fikk ikke være med og bestemme. Et diktatur kan også styres av oligarker. Det er når en liten gruppe sitter med makta. Mange av disse statslederne var og er despoter – som betyr brutale og voldelige ledere.

Anarki og meritokrati

I et anarki som styringsform har ingen overordnet makt. Samfunnet styres gjennom samarbeid og et ønske om fri vilje. Et meritokrati styres av de med spesielle evner og ferdigheter. Dette er en svært sjelden styreform!

På Korsika fikk både kvinner og menn stemme og stille til valg. Her skulle folket bestemme. Det korsikanske demokratiet varte dessverre bare i 14 år. Franskmennene invaderte Korsika i 1769 og fjernet demokratiet der.

📷  Havneområde fra Bonifacio på Korsika.

Hvorfor velger man slike ledere?

Det handler mye om dårlig økonomi, høy arbeidsledighet og usikker fremtid. Ofte har folk liten tro på at fremtiden skal bli bedre enn nåtiden. Mange tror levestandarden vil synke for de neste generasjonene. De ser ikke lenger demokratiets fordeler.

Populistiske ledere kommer med tilsynelatende enkle løsninger på problemene. De prøver å vise mulige velgere at fremtiden vil bli mye bedre.

Men kan vi stole på maskinene?

Foreløpig bruk av kunstig intelligens har vist at teknologien ikke er ufeilbarlig. Det skjer feil og tabber. Noen ganger med store konsekvenser. Superdatamaskiner har heller ingen følelser eller verdier. En datamaskin kan derfor ikke avgjøre om man gjør noe moralsk riktig eller galt.

Folkeavstemninger

Noen få ganger har vi hatt folkeavstemning.  Alle får da si sin mening om en konkret sak – direkte demokrati. I 1972 og 1994 skulle folket ta stilling til om Norge skulle bli medlem av EU (i 1972 het det EF). Slike folkeavstemminger er en form for direkte demokratier. Ikke representative – slik det vanligvis er i Norge.

Direkte demokrati

Å styre et samfunn med direkte demokrati er vanskelig. Tenk hvis alle skulle være med og bestemme alt i samfunnet? Den enkelte måtte da brukt mye tid og krefter på å lese sakspapirer og sette seg inn i mange kompliserte ting. Men vi har teknologi som kan gjøre dette mulig.

Digital utgave av deg selv

En løsning kan være at vi representeres av en avatar – en digital utgave av deg selv. Den kan da være din «stortingsrepresentant». Gjennom bruk av kunstig intelligens kan avataren lære hva som er dine holdninger og verdier. Den vil ta avgjørelser for deg som vil stemme overens med hva du mener. På den måten kunne vi representert oss selv og vårt eget syn. Vi kunne sluppet å velge en politiker som skal representere mange velgere.

Det kan virke fristende, men det er likevel ikke helt uproblematisk. Teknologiutviklingen har ikke kommet langt nok. Hvem skal programmere og vedlikeholde alt? Hvordan skal de sikres mot hacking? Dette er noen spørsmål som må besvares. Tenk om noen tar over din avatar og stemmer noe du ikke ville valgt? Da vil de lett ha endret valgresultatene – ofte for egen vinnings skyld.