1. verdskrigen
På begynnelsen av 1900-talet skjedde det store endringar i Europa, og Europa gjekk frå å vere små statar til å bli større land. Det førte til konfliktar og var oppstarten til 1. verdskrigen.
Europa erobrar koloniar
På slutten av 1800-talet vart det ein maktkamp mellom stormaktene om å leggje under seg «resten av verda». Dei viktigaste stormaktene var Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Stormaktene erobra land i Afrika og Asia for å skaffe seg koloniar.
Utnytta folket
I koloniane kunne europearane utnytte befolkninga som billig arbeidskraft for å vinne ut gull eller for å dyrke bomull og kaffibønner. Dette var kostbare handelsvarer som land i Europa tente masse pengar på. Kolonitida skapte mykje uro rundt i verda, men det var primært uro i Europa som førte til 1. verdskrigen.
1 / 2
Illustrasjon av afrikanske slaver som høster inn bomull mens hvite slaveeiere ser på.
Eit annleis europakart
På starten av 1900-talet såg europakartet heilt annleis ut enn i dag. Europa var prega av store aktørar som Storbritannia, Russland, Frankrike og Austerrike-Ungarn. Spesielt sistnemnde bestod av landområde og folkeslag som etter kvart ønskte å lausrive seg.
Nasjonalisme
I ein slik prosess kunne det oppstå det vi kallar nasjonalisme. Det er ei kjensle av tilhøyrsle til eit område eller eit folk. Her i Noreg føler mange ei sterk nasjonalkjensle på 17. mai eller på idrettsarrangement. Vi står samla som folk og nasjon.
1 / 2
Gammelt gulnet kart over Europa.
Ønsker du å lese hele artikkelen?
Ved å logge inn får du full tilgang til artikkelen, samt Lærerrommet med engasjerende læringsstier og oppgaver du kan bruke i undervisningen.
Logg inn med Feide
Ønsker du å prøve ut fullversjonen av Skolerom?
Kontakt oss her!
